Helstøpt Bowie-hyllest
Surnadalsmusikernes hyllest til David Bowie ligger nært opp til originalen, men ensemblet lykkes også langt på vei i å gjøre artisten til sin egen.
Da Trollheimsporten er forhindret fra å møte på premiere fredag, er saken basert på torsdagens generalprøve og publiseres etter avtale.
Ensemblet består av Øystein Hjelle Bondhus (vokalist), Halvor Drøpping (vokalist), Oddbjørn Sponås (slagverk), Torbjørn Kvande (bass), Brage Kristian Einum (piano), Stein Boge (gitar), Rune Dalager (gitar), Rolf Paulsen (orgel/synth), Astrid Hyldbakk og Lisa B. Flostrand (backing vocals).
Surnadalsmusikerne setter sin helt egen signatur på lydbildet, som naturlig nok er mer moderne enn originalene de hyller, men som får sin egenart også gjennom bruk av ulike lydeffekter. Synth-Paulsen har nemlig programmert og forhåndslaget lyder som brukes i tråd med originalsangene. Paulsen flankerer sammen med den evig minutiøse Brage Kristian Einum scenen som to uvurderlige og trygge klaviatur-traktører konserten gjennom. Lydbildet er i det hele tatt meget stramt, fra Sponås' prikkfrie perkusjon, via det entusiastiske og konsise koret, innom Kvande og Dalagers sylskarpe strenger, til Boges herlige soloer. De to hovedvokalistene Bondhus og Drøpping gestalter to veldig forskjellige Bowie-er, men imponerer like sterkt med sin intensitet og tilstedeværelse. Høydepunktene er mange, men gåsehuden ble nesten synlig utenpå klærne under Space Oddity og Life On Mars. Mektig!
Mainstream med et forunderlig snev
I likhet med Pink Floyd, som tidligere er blitt surnadals-hyllet, har Bowie produsert en av musikkhistoriens mest eiendommelige låtsamlinger. Men repertoaret surnadalsensemblet har valgt i sin hyllest, kan trygt sies å være et utvalg av hans aller mest populariserte låter. Fra første stund, med Rebel Rebel, setter surnadalsmusikerne standarden, og når de følger opp med det særdeles gjenkjennelige åpningsriffet i All the Young Dudes, forstår vi at vi skal bli med på en tur som vil favne mange. Er du allerede en Bowie-fan, er det mye å kjenne igjen og sette pris på. Skulle du derimot ikke være en fan før konsertstart, tør undertegnede vedde på at du er det ved konsertslutt.
Ensemblet har lagt mye flid i det visuelle uttrykket, som seg hør og bør i en hyllest til en musiker som Bowie, hvor image, stil og det visuelle var nærmest en like viktig del av hans artistfremtoning som musikken. Det har surnadalsensemblet forstått, og utnyttet til det fulle. På store lerreter får surnadalspublikummet et innblikk i flere av Bowies mange stiltyper gjennom bilder og video. Man får følelsen av at dette er et labour of love, som Bowie selv kanskje ville sagt. Når lydbildet og den visuelle opplevelsen smelter sammen på denne måten, kan man ikke konkludere med annet enn at dette er en helstøpt hyllest.
Dansegruppa bestående av Gunn Mari Våbenø, Mira Husby Bævre, Kristin Bøklep, Frida Bergheim, Hedda Krangnes Edvardsen og Ine Fiske gjør en utmerket jobb i å tilføre forestillingen det lille ekstra.