Historien om Gunde Svan(e)
Jeg vil fortelle en liten historie, som jeg syns er litt artig.
Den handler om en svane, en sangsvane.
Vinteren -94 var et svanepar i Surnadal i store vanskeligheter.
Elva og fjorden var tilfrosset,
og for svanene som finner maten sin i grundt vann,
er dette en helt håpløs situasjon.
Min samboer Jo Heggset og hans far Finn, ble oppringt av noen
hadde sett noen svaner som så ut til å ikke ha det bra.
Da de kom dit, var den ene allerede død, og den andre så vidt
i live. Den var helt apatisk og lot seg fange uten noen
protester.
Den ble tatt med hjem. Svanen ble fôra med en slange ned i
halsen. Sukkervann og havregrynsuppe fikk den til å begynne med
og etter hvert ble den så sterk at den spiste selv. Etter at den
hadde vært innendørs en tid, fikk den være ute i en hønsegård som
ikke lenger var i bruk.
Svanen ble etterhvert feit og fin, og så frisk ut, så den ble ringmerka,
dvs. at den får en ring av stål rundt den ene foten, med et nummer på.
Dette skjedde i mars -94, og den ble sluppet ut, sammen med noen andre
svaner som holdt til uti Røtet. Dette kunne nok vært slutten på historien,
men det beste er igjen!
Gunde i forpleining i hønsegården i 1994
Neste høst kom svanen tilbake, og året etter der, og året etter der igjen....
Så snart svanene var observert i Surnadal om høsten, begynte Jo jakten
på Gunde som han ofte blir kalt.Hver eneste vinter siden 1994 har den vært
tilbake i Surnadal, og Jo har lest av nummeret med teleskop.
Det er forresten den eneste som er sett her med ring.
Det hører også med til historia 
at noen år har den hatt med seg
unger hit. I år er det 17 år
siden svanen ble ringmerka,
og siden den var voksen da,
er den helt sikkert 20 år.
Det er flere som kaller denne
svanen for Gunde,oppkalt etter
en viss svenske,men selv tror
jeg heller at det er ei Gunda....!
Til slutt vil jeg oppfordre alle
til å mate svanene
som holder til i Surnadal,
De har det ikke særlig bra,
spesielt ikke i slike
kalde vintre som vi har hatt nå.
De spiser grovbrød, som det er lurt å skjære eller
rive i små biter, for om fuglen er stor, er halsen tynn.
Bildet øverst og det til høyre er tatt nå i januar.
Mvh Marita Sæter
.png)
