IK Rindals-Troll i norgestoppen

IK Rindals-Troll er i norgestoppen i gatestafett. Bare Steinkjer slo rindalingene av de midt-norske lagene i Holmenkollstafetten, verdens største gatestafett. RT vart nr. 12 blant de norske lagene og var bare fem sekunder unna pers. Slik oppsummerer friidrettsgruppa i Rindals-Troll denne fantastiske prestasjonen på sine egne heimesider.

Først noen fakta: Holmenkollstafetten, er verdens største gatestafett med 1.327 fullførende lag og 19.947 løpere. Alle de beste norske lagene stiller, og er derved et tilnærmet NM i gatestafett. Vi ble nr 14 i eliteklassen og nr 12 av de norske lagene.

(Reportasjen fortsette under bildet)

 

Vi var Midt-Norge sitt nest beste lag, bare slått av Steinkjer som var 1,04  foran oss. Marginen ned til nedrykksplass var hele 2,20 (de 16 beste lagene beger plassen). De fire neste lagene i klasse 2 rykker opp. Vi regisrerer at vinnertida i den klassen var 1,54 svakere enn vår tid. Dette var vår trettende deltagelse i eliteklassen og vår femte på rad.
Målsettinga var å perse i dagens trase, men vi manglet 5 sek på det. Kanskje en relativt sterk motvind fra toppen av Besserud og inn, forhindret det. Bra plassering, men litt ergelig at det var bare 30 sek fram til 9. plassen som ville 
ha vært ny plasseringspers.

 

To lærlinger på 17 år
Vi hadde to spenningsmomenter foran stafetten: Skadesituasjonen, og at vi hadde to lærlinger på 17 år i de to tøffe motbakkeetappene Lille Besserud og Besserud. 
Vår bestemann Henrik Grøseth, fikk etter Tordenskioldsløpet, bare tre dager før Kollen, en muskelkrampe i låret og var ikke i stand til å jogge etter løpet. Det var derfor usikkert om han kunne stille. Men han stilte, og til tross for 
problemene, viste han nok en gang at han er en utmerket utforbakkeløper. Han fikk bare 11. beste etappetid, men det viktigste, han var bare 21 sek etter bestetid på etappen, der lagene ofte har sine beste løpere, for dette er stafettens 
lengste etappe.
Lars Morten Bardal har slitt med akillesproblemer i flere år, men i år har det vært ekstra ille. Han har derfor ikke fått gjennomført ei eneste kvalitetsøkt. Han løp som i fjor den vanskelige 2. etappen, som starter relativt lett for å gå over i den tøffe Norabakken. Ei god gjennomføring krever derfor både hurtighet og motbakkestyrke. Lars Morten har begge deler, og til tross for 5 sek svakere etappetid enn i fjor, fikk han 7. beste etappetid. Det viser hans potensial, så vi får håpe at han får skikk på sin akilles etterhvert.

 

Våre to 17-åringer, Hallvard Løfald og Ole Sæterbø, ble plassert på to tøffe motbakkeetapper. Hallvard var debutant, mens Ole debuterte med en kort etappe i fjor. Men vi har erfaring for at de som kommer fra et tøft konkurranseklima i langrenn, takler godt å bli kastet til ulvene i denne stafetten.

Og begge taklet oppgaven godt. Besserud er sammen med langetappen de to etappene med lengst tidsforbruk og her settes det derfor opp gode folk. Vi merker oss at Hallvard var bare 42 sek etter Urige Buta, landets beste langdistanseløper de siste åra, på denne utslagsgivende etappen. Dette er etapper som helst må prøves et par ganger 

for å få til ei optimal disponering. Så da vil tiden vise om det var ei god investering for framtida å sette disse

ungguttene på disse etappene.

Det handler mye om å bruke godfotteorien når man skal sette opp lag til Kollen. Ved å sette Hallvard og Ole på motbakkeetappene, ble laget styrket på de lettere etappene. Vi dekker etappene ned til 1.000 m bra, men vi mangler langsprintere, så forbedringspotensialet på etapper rundt 600 m, er stort.

I år var det forøvrig bare 5 som hadde samme etappe som i fjor. I denne så svært spesielle stafetten, ligger det også et forbedringspotensiale i å ha prøvd etappene før.

 

Friidrett er en individuell idrett. Derfor er felles oppgaver som Holmenkollstafetten av stor betydning for miljøet og samholdet i gruppa. Det er viktig å ha noen felles mål å jobbe imot. Alt i alt en fin innsats, men etter hvert som løperne kom inn til Bislett etter gjennomført etappe, viste kroppsspråket til flere: Jeg har litt mere å gå på. Skal vi da konkludere med at det lover godt for neste års stafett???
.........
PS nr 1: Vi har som en fast tradisjon, ei samling på Peppes Pizza kvelden før. Når servitøren kom med regninga, ble vi spurt om hvor mange personer vi var, for han syntes vi hadde spist mye pizza. Vi kunne imidlertid fortelle at klubbrekorden i pizzaspising fra 1999 fortsatt står, men det var ikke langt unna den ble slått... 
Servitøren tenkte kanskje ikke over at årsaken til vårt pizzavolum har sammenheng med at vi ikke fyller magen med et mettende flytende fludium som kanskje er vanlig å fylle på med, mellom pizzabitene!!

PS nr 2: På www.emit.no finner man etappetidene for alle lag.