Interessant kåseri på eldresenteret

Oppmøtet til kåseriet med Tor Ålbu på eldresenteret bekreftet den gjennomgående tendensen i årets Kulturvøkku: meget solid oppmøte på alle arrangementer, for det var få ledige seter å telle.

Kåseriet ble innledet med en selvbiografisk del hvor Ålbu fortalte om hva slags interesser han hadde da han var yngre, som han fortsatt hadde. Interessen for fugler ble dratt fram, og han fortalte at han delte interessen med "Ola Hotælla", som han lærte seg fuglelyder fra. Videre fortalte han at han studerte i Trondheim, og etter endt utdanning fikk jobb på Sunndal videregående skole, hvor han har jobbet siden. Han fikk riktig nok tilbud om jobb i enten Vardø eller Vadsø, han husket ikke hvilken, men det ble vel langt nord.

Ispedd det historiske han fortalte, var det humoristiske anekdoter, som for eksempel da han fortalte om at han og en kollega sov såpass tungt etter en lengre fuglemerkingsperiode på Giske at de sov over støyen fra en ordentlig, gammel vekkerklokke. 

Ringmerking av fugler var noe Ålbu ble introdusert for etter flere turer til merkestasjonen på Giske, og tok iniativet til å sette i gang dette i Auninj ettersom det ble vel langt å dra til Giske. Aune ornitologiske stasjon ble grunnlagt, og den fikk besøk fra hele landet, kunne han fortelle.

Et annet sentralt tema i Ålbus kåseri var den engelske lakselorden James Chaworth Musters som var en sentral skikkelse i Surnadal tidlig i forrige århundre. Overklassen i England var svært knyttet til det militære, så Musters fungerte som engelsk informant om tyskernes gjøren og laden i Norge, og han var med på å starte kompani Linge. Også om Musters hadde Tor Ålbu en anekdote, en komisk situasjon som fant sted på Utsira på jakt etter fuglearter som ikke var funnet i Norge før. Den tida var det slik at de måtte skyte fuglene for å kunne bevise dens eksistens, og da Musters og en kompanjong fant en fugl som enda ikke var sett i Norge, hadde Musters' kompanjong betenkligheter med å skyte fuglen da den hadde satt seg foran et vindu. Det hadde derimot ikke Musters, og uttalte følgende;
- Bare skyt, jeg betaler!

En annen interesse Ålbu innehar, er interessen for slektsforskning, selv om den ikke oppstod før i 1985 da foreldrene kom hjem fra et slektsstevne på Oppdal med over tusen oppmøtte. Det hadde i tillegg alltid vært mange amerikabesøk fra familien. Han begynte å notere ned slektsforholdene han visste om, og kom fort fram til at det ble veldig mange slektninger, ikke minst siden den ene bestefaren hans hadde hele 136 søskenbarn. I 1988 tok Tor og familien en gjenvisitt til USA, til slekta som hadde besøkt Rindal, og i løpet av fire uker var de innom hele sju stater.
- Vi sov alle nettene utenom to hos slekt, det virket som om det var krangel om å få oss i hus, og vi måtte avslå mange!

Under besøket til Underwood, den mest rindalsdominerte grenda i USA, fikk Tor ideen til en ny bok om utvandring fra Rindal, og begynte arbeidet i 1995. Etter en ny fireukers tur til USA i 1999 for informasjonsinnhenting, kom boka som planlagt ut i 2003. Han uttalte selv at han bare måtte stoppe et sted;
- Jeg kunne ha samlet informasjon i evig tid!

Ålbu avrundet med å fortelle hva han driver med nå for tiden, nemlig revidering av kirkebøkene i Surnadal, siden Surnadal kommune vil oppdatere bygdabøkene sine. Han uttalte at han har vært gjennom det som er av kirkebøker og folketellinger, men det virket ikke som han syntes at det var noe negativt!

Talskvinne for de oppmøtte avsluttet kåserisekvensen med følgende;
- Jeg er så imponert at jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Det virket ikke til at publikum var særlig mindre imponert, for praten gikk livlig i hele lokalet før det var klart for middagsservering, og det var klart at dette ikke var noen dårlig innledning av den åpne dagen på eldresenteret!