Juelgrantenning på sentrum

Like sikkert som at det nærmer seg advent og tid for julegrantenning, like sikkert er det at Blæsten stiller seg opp ved inngangen til banken og spiller velkjente og fine julesanger. En årviss tradisjon som vi alle setter pris på.

Enkelte år er det så kaldt at man må lure hvordan de greier å få de fine tonene sine ut av instrumentene. Sunn logikk ville tilsi at de frøs fast inni instrumentene. Andre år bøtter det ned med nedbørsmengder så store at en skulle tro trompetenes eneste lyd var blubb blubb. I år var det mildt og fint og bare bittelitt duskregn. Og Blæsten spillte som vanlig helt NYDELIG.

Mildværet er ideelt førjulsvær på en vanlig førjulskveld. Men på julegrantenningskvelden var savnet av hvit snø absolutt til stede. Det blir litt mørkt rund oss når snøen blinker med sitt fravær. Det var i alle fall samlet seg mye folk frammi garda i kveld. Småe, unge, gamle og noen midt i mellom. Småspendte. Håpefulle. Det ER noe med tradisjonene. Forventningene. Og julegrantenningen ER jo årets første møte med nissene..

Mens vi ventet spendte på nissene trøydde vi tiden med å gå rundt juletreet. Treet som plutselig skinte i all sin prakt da lysene ble slått på. Og riktig mange stimlet sammen rundt treet. Lagde mange ringer. Som alle gikk rundt. En sang gikk vi mot venstre. Den neste snudde vi rundt og gikk mot høyre. Som alltid. MEN: INGEN SANG! Er julesangene blitt borte? Kjenner vi ikke de gode gamle julesangene lenger? Er tekstene gått i gelmmeboka? Kun da Blæsten til slutt spillte "på låven sitter nissen" hørte vi noen som sang...

 

Plutselig var HAN der: nissen.. Eller rettere sagt: nissene. Med nissesekken full av pakker.

 

Og de står om nissen tett i ring, ring, ring.....

Heldigvis var ikke dette nisser som truer med sin store skje. De var snille som nisser skal være og hadde med mange pakker til alle barne som nå framover bare venter og venter på at nissen kommer tilbake en dag uti desember. Nærmere bestemt den 24. Det var mange fornøyde og glade barnefjes å se etter den rødkleddes besøk!

Tekst og foto: Juanita M.