Jukeboksen på kafeen hans Ola Hotella

Betegnelsen ’jukeboks’ stammer fra ordet ’jook’, et slangbegrep for dans i USA i første halvdel av 1900-tallet. ’Juke joints’ var steder med livemusikk og alkoholservering. Jukebokser forbindes ofte med rockekulturen som oppsto midt på 1950-tallet, men allerede da var jukeboksens storhetstid over.

Det ble eksperimentert med ulike former for musikkautomater med innspilt musikk helt fra fonografen ble introdusert i siste del av 1800-tallet. Frem til 1920-tallet var selvspillende pianoer og andre spillende musikkautomater mest populære. Fra midten av 1920-tallet gjorde elektronisk innspillings-teknologi det mulig å produsere plater med mye bedre lydkvalitet, og elektronisk forsterkede platespillere ga nye muligheter for jukeboksen.

Rundt midten av 1930-tallet ble jukeboksene stadig mer populære i USA, og de ble plassert ikke bare i kafeer og barer, men også i frisørsalonger, restauranter og nattklubber. Firmaene som driftet jukeboksene la mye energi i å tilpasse plateutvalget til målgruppene på de ulike stedene, og sørget for å være tidlig ute med nye populære innspillinger. Etter hvert ble jukeboksene en viktig kanal for å markedsføre ny musikk, og artister på turné sørget for å få platene sine plassert i jukeboksene i forkant av konserter. De største artistene hadde egne agenter som reiste i forveien og møtte lokale jukeboks-operatører.

Kafeen i Rindal sentrum har besøk av ordfører Arne Sæter i 1964. Rundt jukeboksen sitter fra venstre Odd Jostein Sæter, Johan Landsem, Leif Arne Ljøkjell, Lars Bakken og Peder Rindalsholt. Fotograf ukjent.





Ved inngangen til 1940-tallet var jukebokser blitt en stor industri, med Wurlitzer og Seeburg som de største produsentene. Boksene hadde gått fra å være enkle trekabinetter til å bli fylt med lysdekor og nye flotte plastdetaljer. Jukeboksene kunne også utstyres med eksterne kontrollbokser. Disse kunne plasseres ved bordene i en restaurant, så gjestene kunne velge musikk uten å måtte gå til selve jukeboksen. I løpet av 1950-tallet og ut på 1960-tallet tapte jukeboksen terreng etter hvert som flere fikk TV hjemme og formidlingen av ny musikk ble dekket opp av TV og radio.

De første jukeboksene kom til Norge tidlig på 1950-tallet, som en del av Marshall-hjelpen fra USA. En av disse, en Wurlitzer 1015, sto på Magneten kafé i Oslo. På slutten av 1950-tallet ble det åpnet opp for import, og jukebokser ble importert i stor stil og spredt rundt på kafeer i byer og tettsteder over hele landet.

Alle jukeboksene i utstillingen er lånt ut av Jens Haftorn.