Kan Rindal bestå som egen kommune?

Samlet sett mener Telemarksforsking at det er en del sentrale mål ved regjeringens kommunereform som ikke vil være oppnådd dersom Rindal velger å stå alene; som større fagmiljø og bredde i kompetanse, reduksjon av omfanget av interkommunalt samarbeid og overføring av flere oppgaver til kommunene for å styrke lokaldemokratiet. 

Tilhørighet til kommunen og Sør-Trøndelag
Videre sier rapporten at resultatene fra innbyggerundersøkelsen Rindal deltok i, viser at innbyggerne i Rindal har sterk tilhørighet til eget bosted og til Rindal kommune. Den samme undersøkelsen viser også at innbyggerne i Rindal føler en sterkere tilhørighet til Sør-Trøndelag enn Møre og Romsdal og Nordmøre. Svarene fra spørreundersøkelsen Telemarksforsking utførte i forbindelse med denne rapporten, tyder også på at det er en sterk dragning mot Sør- Trøndelag. 

Bra tjenestetilbud og sårbare fagmiljø
Svarene fra spørreundersøkelsen tyder på at politikere, administrasjon og tillitsvalgte vurderer kvaliteten i tjenestetilbudet i Rindal kommune som bra, mener Telemarksforsking. Flere av indikatorene de har lagt til grunn i vurderingene tyder også på at Rindal på de store tjenesteområdene som skole og barnehage har relativt god kompetanse og kapasitet. På små tjenesteområder er derimot kapasiteten og kompetansen noe begrenset. Rindal deltar i et omfattende samarbeid med Surnadal og Halsa på en rekke små tjenesteområder. Dette kan tyde på at kommunen er for liten til å kunne løse slike oppgaver selv. Respondentene i spørreundersøkelsen vurderer også små og sårbare fagmiljø som en utfordring.

Går glipp av økonomiske virkemidler
Dersom Rindal velger å stå alene, vil kommunen gå glipp av de økonomiske virkemidlene i kommunereformen, mener Telemarksforsking. De varslede endringene i inntektssystemet vil potensielt gjøre det vanskeligere å bestå som egen kommune, og senest i et brev til kommunene 28.10.2015 understreker regjeringen at de vil vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Disse endringene er derimot ikke kjent ennå. Det Telemarksforsking vet er at inndelingstilskuddet vil bli beregnet med bakgrunn i verdiene over inntektssystemet for 2016.

Hele rapporten finner du på Rindal kommune sine nettsider og konklusjonen til rapporten kan du lese under:

I sin oppsummering (s. 137 - 140 i rapporten) skriver Telemarksforsking følgende: 

Rindal er en liten kommune. Det er forventet vekst i folketallet fram mot 2040, men kommunen forventes fortsatt å være betraktelig under 5 000 innbyggere. Sterkest vil den forventede veksten være i aldersgruppen 67 år og over, samtidig som veksten blant de andre aldersgruppene vil være mindre

Respondentene i spørreundersøkelsen mener at Rindal ikke er spesielt godt rustet til å håndtere økende krav og nye oppgaver.

Kommunen inngår i en del interkommunalt samarbeid. Respondentene heller i retning av at det vil være mer ønskelig å utvide det interkommunale samarbeidet fremfor å slå seg sammen.

Lokaldemokratiet i kommunen oppleves som godt. Valgdeltagelsen er en god del høyere enn landsgjennomsnittet. Det er også lagt til rette for at innbyggere kan engasjere seg mellom valg.

Svarene fra spørreundersøkelsen tyder på at politikere, administrasjon og tillitsvalgte vurderer kvaliteten i tjenestetilbudet i Rindal kommune som bra. Flere av indikatorene vi har lagt til grunn i vurderingene tyder også på at Rindal på de store tjenesteområdene som skole og barnehage har relativt god kompetanse og kapasitet. På små tjenesteområder er derimot kapasiteten og kompetansen noe begrenset. Rindal deltar i et omfattende samarbeid med Surnadal og Halsa på en rekke små tjenesteområder. Dette kan tyde på at kommunen er for liten til å kunne løse slike oppgaver selv. Respondentene i spørreundersøkelsen vurderer også små og sårbare fagmiljø som en utfordring.

Resultatene fra innbyggerundersøkelsen Rindal deltok i, viser at innbyggerne i Rindal har sterk tilhørighet til eget bosted og til Rindal kommune. Den samme undersøkelsen viser også at innbyggerne i Rindal føler en sterkere tilhørighet til Sør-Trøndelag enn Møre og Romsdal og Nordmøre. Svarene fra spørreundersøkelsen vi utførte i forbindelse med denne rapporten, tyder også på at det er en sterk dragning mot Sør- Trøndelag. 

Dersom Rindal velger å stå alene, vil kommunen gå glipp av de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. De varslede endringene i inntektssystemet vil potensielt gjøre det vanskeligere å bestå som egen kommune, og senest i et brev til kommunene 28.10.2015 understreker regjeringen at de vil vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Disse endringene er derimot ikke kjent ennå. Det vi vet er at inndelingstilskuddet vil bli beregnet med bakgrunn i verdiene over inntektssystemet for 2016.

Hvorvidt Rindal kommune kan fortsette som egen kommune basert på rammene for kommunereformen, vil være avhengig av hvilke mål kommunen velger å legge vekt på. 

Regjeringen har fire hovedmål med reformen:

1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Ut fra indikatorene ser det ut til at Rindal i stor grad leverer gode tjenester til sine innbyggere. Det blir uttrykt at kommunen er sårbar. En sammenslåing vil kunne gi større fagmiljøer. Et av målene til regjeringen er å redusere omfanget av interkommunale tjenester. Dersom Rindal fortsetter som egen kommune og flere oppgaver blir overført til kommunene vil det være behov for å utvide det interkommunale samarbeidet ytterligere.

2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Her scorer Rindal litt «under middels». Befolkningsgrunnlaget er lite, og det er en relativt ugunstig næringsstruktur i kommunen sammenliknet med landet. Rindal er med i et interkommunalt plankontor, noe som gjør det lettere å håndtere planarbeidet i kommunen.

3. Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner. Den store X’en her er hvordan det nye inntektssystemet for kommunene er utformet, og om det kommer til å endre rammevilkårene for Rindal vesentlig. Per i dag kan kommunen klare seg økonomisk, men dette forutsetter at dagens økonomiske betingelser legges til grunn. Vi har i tillegg funnet et potensial for effektivisering både på administrasjon og tjenester.

4. Styrket lokaldemokrati. Ofte blir debatten rundt lokaldemokrati knyttet til antall lokalpolitikere versus muligheten for å få større regional og nasjonal innflytelse og overført mer makt og myndighet til kommunenivået. Lokaldemokratiet i Rindal vurderes som godt. Det virker til at det er engasjerte innbyggere i kommunen. Rindal vil derimot være for liten til å kunne klare å ta på seg nye og utvidede oppgaver. Svarene fra spørreundersøkelsen tyder også på at kommunen selv ikke vurderer seg som godt nok rustet til å klare dette.

Regjering og Storting har ikke satt noe minstestørrelse på hvor store kommunene i Norge skal være, men ut fra målene i kommunereformen er vår vurdering at Rindal er blant kommunene som det er ønskelig at omfattes av en kommunereform.

Samlet sett mener vi at det er en del sentrale mål ved regjeringens kommunereform som ikke vil være oppnådd dersom Rindal velger å stå alene; som større fagmiljø og bredde i kompetanse, reduksjon av omfanget av interkommunalt samarbeid og overføring av flere oppgaver til kommunene for å styrke lokaldemokratiet.