Kartlegger gaupebestanden med viltkamera

Lokale folk har ansvar for kameraene

Prosjektet med NINA ble påbegynt i Surnadal og Halsa i 2016. Kameraene ble plassert ut i samarbeid med lokale jegere og kjentmenn som vet hvor gaupa ferdes, for å samle data om dyra sine bevegelser og telle antall individer. 10 - 15 personer deltar i prosjektet lokalt.

Stig Glærum og Johnny Torvik er ansvarlig for alle SCANDCAM-kameraene Surnadal og Halsa. Med 2-3 måneders mellomrom tar de en runde og bytter lagringsbrikke på hvert sted. Det er som oftest flere hundre bilder, eller opptil et par tusen, på en slik brikke når den byttes ut, forteller Stig Glærum.

Kameraet registrerer bevegelse i omgivelsene, og knipser bilder når noe rører på seg. Enkelte ganger kan det vært bare gress eller løv som blåser i vinden. Ellers er det mest vanlig med bilder av hjort, noen ganger grevling og andre dyr. Veldig ofte er det også bilder av gaupe.

Publisering styres av NINA

De som jobber med prosjektet lokalt har ikke lov til å publisere noen av disse bildene. Alt styres av NINA. Lagringsbrikkene sendes inn til NINA, og der blir bildene sortert. Bilder av dyr legges ut på NINAs viltkamera-nettside. Det kan ta litt tid før bildene blir publisert på nett, men bildene merkes med den datoen de er knipset. Eventuelle bilder av mennesker blir selvsagt slettet. 

Finner ofte bilder av gaupe

Trollheimsporten får være med når Stig Glæum bytter ut fotobrikken på ett av kameraene i Surnadal. Nøyaktig hvor kameraene er plassert skal ikke oppgis, sier han, men posisjonen til hvert enkelt kamera angis omtrentlig på oversiktskartet på NINAs nettsider.

Denne gangen viser det seg at det ikke har blitt noen bilder av gaupe, og det er overraskende. Det er nesten alltid bilder av gaupe på dette stedet, forteller han, og viser fram flere gaupe-bilder som har blitt knipset av dette kameraet tidligere. 

Denne gangen er det ikke bilde av gaupe på fotobrikken.

Flott bilde av gaupe som tidligere er tatt med viltkamera.
 

Ett av kameraene ble stjålet

Det er flere grunner til at man ikke kan oppgi kameraenes posisjon nøyaktig. Man ønsker selvsagt ikke mer trafikk av mennesker enn det som er naturlig på disse stedene. Men sist gang de hadde en runde og byttet brikker, nå i vår, var en av boksene brutt opp og kameraet stjålet.

Kameraet som var i denne boksen ble stjålet i vår. Kameraet tilhører NINA, og Stig Glærum vil svært gjerne ha det tilbake.
 

Får gode bilder av mange slags dyr

Stig Glærum forteller at han synes kamera-prosjektet er veldig interessant. Det er ikke bare gaupa han liker å følge med på, det dukker stadig opp veldig bra bilder av andre dyr også, som hjort og mår. 

Når det gjelder gaupe er man mest interessert i å kartlegge familiegrupper. Det er sett gaupe mange steder i Surnadal bare i sommer, så disse dyra er kanskje ikke så sky som man skulle tro? 

Vet å studere ulike observasjoner kan man danne seg et bilde av hvor mange individer det er i et bestemt område. Ofte kan man se forskjell på ulike gauper på bildene. Det kan være forskjell på størrelse, farge og mønster i pelsen.

Stig Glærum og Øyvind Holte forteller at de har lært mye av SCANDCAM-prosjektet.
 

Har holdt på med dette i mange år

Øyvind Holte har vært med på prosjektet med NINA siden starten. Han forteller at han alltid har vært interessert i naturen og dyrelivet, og fascinert av alle slags spor. Han begynte å registrere gaupespor på eget initiativ allerede i 2007, da han var i skogen for å hugge ved. Han så også gaupespor i forbindelse med hjortejakt. Ofte fulgte han sporene for å se bevegelsesmøster og kartlegge hvilke dyr det dreide seg om. Etter hvert var det flere som fikk interesse for dette. Det ble satt opp noen private viltkamera, og de begynte å samordne observasjonene sine.

Målsetningen i starten var å bevise at det faktisk ER gaupe i Surnadal, og det er det ikke lenger noen tvil om. I 2016 kom altså NINA sine kameraer på plass på de mest egnede stedene. 

Ved hvert kamera er det hengt opp et informasjonsskilt, og kameraene skal normalt ikke være sjenerende for folk. På de fleste stedene er det kun en og annen jeger som passerer om høsten. Det har hendt at folk som har oppdaget kameraene har hatt litt moro med dette, og laget litt artige bilder. Det er harmløst, men bilder av mennesker blir slettet uansett.

Bestanden har økt, men er stabil nå

Øyvind Holte forteller at de har registrert en økning i antallet gauper på disse åra, men at det også er begrenset hvor mange gauper som kan leve i området. Hvert dyr trenger et visst areal og nok tilgang på mat. Det er også avhengig av bestanden av rådyr, som er den viktigste matkilden for gaupa.

Nå er det dokumentert to familiegrupper av gaupe i Surnadal, og ei gruppe på deling mellom Halsa og Hemne. Ei familiegruppe består av ei mor og 1-3 unger, samt et fjorårskull og ei hanngaupe, forklarer Holte. Det kan altså være alt fra 4 til 8 individer i ei slik familiegruppe.

Ved å studere og samordne de ulike observasjonene kan man i stor grad kartlegge antall dyr og hvor stort område de beveger seg på.
 

Vil gjerne ha beskjed om observasjoner

Mange av de som kjenner til SCANDCAM-prosjektet er ivrige og sier i fra når de har sett gaupe eller gaupespor. Øyvind Holte setter pris på å få melding om observasjoner. Han synes prosjektet er svært interessant og lærerikt, også for dem som visste mye om rovdyr fra før.

Han har mye å fortelle om observasjoner og spesielle hendelser. Det har hendt at gaupa har kommet inn på tunet til folk. Og selv om den er et kattedyr så er den ikke redd vann. Gaupa kan svømme, men den liker også å gå bruer. Den kan ta omveier for å gå over ei bru, og dyra blir ofte observert av folk nettopp på bruer.

Bilder av gaupe fra SCANDCAM,​ publisert med tillatelse fra NINA:

Gaupemor gjør sitt fornødne foran kamera. Hun har to unger med seg, men bare en er med på disse bildene.

Bildene over er tatt med NINAs viltkamera, og publiseres med tillatelse fra NINA. De samme bildene er publisert på NINAs viltkamera-side. Stig Glærum forteller at alle unntatt det nederste bildet er fra Surnadal.

John Odden, som er ansvarlig for SCANDCAM​ hos NINA, skriver dette om prosjektet:

Bakgrunn

Framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Et endret klima vil kunne ha positive og negative effekter på antall og utbredelse til en rekke pattedyrarter og bestander i skogen. Skogøkosystemet vil også påvirkes andre drivere enn klima i tiden framover. Eksempelvis påvirkes mange arter av økt urbanisering og fragmentering av landskapet. Det er derfor viktig å utvikle verktøy som kan overvåke sammensetning og utvikling av pattedyrbestander i skogøkosystemet i årene som kommer.  

En kortere snøsesong vil også skape store utfordringer for dagens snøbaserte overvåking av store rovdyr, og en forvaltning basert på konkrete målsettinger om antall ynglinger. Bruk av viltkameraer har vist seg å fungere som et godt supplement til dagens snøbaserte overvåking av familiegrupper gauper, men det er behov for å evaluere metodikken i overvåkingen for andre store rovdyr.

Viltkamera som automatisk tar bilder av dyr som passerer har blitt et av viltforskningens viktigeste hjelpemidler verden over. Fangst og GPS-merking av ville dyr kan være kontroversielt, og viltkamera er en ny metode som representerer mindre forstyrrelser for dyrene.

I perioden 2018-2020 ønsker forskningsprosjektet SCANDCAM å evaluere overvåkingen av gaupe ved å se på oppdagbarhet av familiegrupper i ulike deler av Norge.


Metode

I 2018/19 har vi hatt viltkamera utplassert på 557 lokaliteter i åtte studieområder i Norge. Fra Troms i nord til Agder og Østfold i sør har mer enn 150 ulike personer bidratt med utsetting og kontroll av viltkamera i Norge. Det har vært viktig for oss å få benytte den kompetansen mange av de lokale feltarbeiderne har opparbeidet om gaupe og annet vilt da vi er avhengig av at viltkameraene settes på steder der gaupene ferdes. Forvaltningen av store rovdyr er av de mest krevende spørsmål i norsk naturforvaltning. En utstrakt involvering av lokale folk i oppsett og drift av viltkamera har også utvilsomt virket konfliktdempende i de ulike områdene.

I Trøndelag og Møre satte lokale hjelpere på kontrakt fra NINA ut 50 viltkamera høsten 2016 i samarbeid med personell fra NINA. Prosjektet avsluttes i 2020, og har vært finansiert av Fylkesmannen i Trøndelag, Fylkesmannen i Møre- og Romsdal og Miljødirektoratet.

Studieområdene deles inn i et rutenett med 50 kvadratkilometer store ruter, og en lokalitet velges innenfor hver rute for å sikre at alle gauper i bestanden har en viss sannsynlighet for å bli detektert. Ruter med sammenhengende fjellområder og tettbefolkede områder utelates. Kamera plasseres på steder hvor vi forventet at gaupene ferdes. Dette er kjerreveier og stier i bratt lende, fjellhyller, skogsbilveier og viltstier. Lokalitetene velges i samråd med lokale samarbeidspartnere med lokal kjennskap til gaupenes ferdselsruter.

Generelt benyttes ett Reconyx viltkamera per lokalitet. Kameraene programmeres til å ha høyest mulig sensitivitet, ta en serie på 3 bilder og ta bildene i raskest mulig rekkefølge. Neste bildeserie kan startes umiddelbart etter en bildeserie har blitt tatt. I tillegg programmeres kameraene til å ta ett bilde hver dag for å få tall på nøyaktig hvilke dager kameraene har fungert, eksempelvis når batteri går tomt eller kamera snør ned. Vi har valgt høyest mulige bildekvalitet med hensyn på antall piksler.

På hver lokalitet skrues kamera, i den grad det er mulig, fast i trær med innretning 90 grader på forventet fartsretning, ca. 70 cm over bakkenivå, og ca. 2 meter fra veien eller tråkket. Viltkameraene er aktiverte hele året, og kontrolleres ca. 4-5 ganger per år av lokalt feltpersonell.

Grunneiers tillatelse innhentes på alle lokaliteter, og alle kamera er merket med navn og kontaktinformasjon. Personvernhensyn er ivaretatt. NINA har dialog med Datatilsynet lagd rutiner for kameraovervåkning, og har i samarbeid med firmaet Epigram utviklet egen programvare som bruker bildegjenkjenningsteknologi til automatisk sletting av menneskebilder. Alle minnekortene må derfor prosesseres av NINA for å sikre at mennesker ikke blir overvåket.

Bilder av alle dyr legges ut på nettsiden http://viltkamera.nina.no/.


Oppdagbarhet av familiegrupper gaupe

Vi har sett på andelen av Rovdatas grupperinger av familiegrupper av gaupe som kun inneholder observasjon fra våre viltkamera, dvs. familiegrupper som ikke ville bli oppdaget uten viltkamera operert av SCANDCAM. Totalt i alle år (2010-2019) har SCANDCAM registrert 58 familiegrupper i studieområdene i Norge. Ni av ti familiegrupper fanget opp på våre kamera ville uansett blitt fanget opp av overvåkingssystemet. Fire av de familiegruppene som ikke ville blitt oppdaget av overvåkingssystemet var i sørlige deler av Viken. I tillegg ble en familiegruppe i Trysil i Hedmark i 2017/18 og en familiegruppe i Agdenes Trøndelag kun funnet på SCANDCAM sine viltkamera.  

I studieområdet på Nordmøre og Trøndelag har vi siden 2016 fanget opp 195 gaupeobservasjoner, hvorav 19 observasjoner er gjort av familiegrupper (hunngauper med unger). Vi har kun registrert en familiegruppe på Agdenes i Trøndelag som ellers ikke ville blitt registrert gjennom det ordinære overvåkingssystemet. 

For spesielt interesserte kan vi anbefale å ta en titt på kamera nr 373 i Nordland. Der er det utrolig mange flotte bilder, og også videoer, av alle slags dyr. Det er gaupe, ekorn, grevling, elg, rev, rein, jerv, røyskatt, rådyr, fugl, skogshøns, hare og mår.