Kinokveld med kongen

"Kongens nei" hadde premiere for en måned siden, og har allerede blitt sett av nærmere en halv million på norske kinoer. Filmen omhandler de første dagene av Tysklands okkupasjon av Norge i april 1940, og om kongefamiliens flukt fra landets nye, selvutnevnte statsmakt. Kinosjef Pål Norman opplyser at "Kongens nei" med denne visningen har passert 900 besøkende, noe som slett ikke er hverdagskost. Filmen går ikke lenger på Surnadal kino, men ble satt opp som ekstraforestilling denne kvelden.

Krigsminner på godt og vondt

Ingeborg Andreassen, Maria Husby og Margot Sjøflot er spente på filmen og hvilke minner den kan kalle frem. Andreassen og Sjøflot husker blant annet godt at kong Haakon VII var på besøk på Surnadal hotell i 1930-årene. I 1940 ble de to konfirmert i Ranes og Stangvik kirker, under spesielle omstendigheter.

- Vi rakk å bli konfirmert før presten ble tatt, forteller Andreassen.

Hun har nok mer erfaring med okkupasjonsmakten enn de aller fleste, da hun jobbet som serveringsdame på hotellet i løpet av krigen.

- Jeg har servert mange tyskere, ja. Jeg ble kalt Panservogna, for jeg brydde meg fint lite om tyskerne, og det fikk de vite, ler hun.

Andreassen er stolt "jøssing" - en utbredt betegnelse på motstandsmenn og -kvinner under krigen. Men en gang gikk det nesten galt. En av dagene Andreassen var på jobb på hotellet, satt en kvinne med mange barn og ventet på maten de hadde bestilt. En høyreist tysk soldat kom inn og bestilte etter kvinnen, men krevde å få maten servert først. Andreassen serverte kvinnen og de sultne barna før tyskeren.

- Han truet med å melde meg til Ortskommandantur på Øra, men hotellet unnskyldte meg med at jeg var ny og ikke visste hva jeg gjorde, smiler Andreassen.

Ingeborg Andreassen, Maria Husby og Margot Sjøflot storkoser seg med anekdoter, kaffe og bakels. Her flankert av Annett Ranes og Sissel Krangnes.

Sigurd Solem er blant de eldste kinogjengerne denne torsdagskvelden. Han husker krigens dager fra hjemstedet Settemsdalen svært godt. Solem var 18 år i 1940, men forteller at han aldri ble kalt inn til tjeneste da han ikke hadde vært på sesjon. Etterhvert fikk han også stempel som arbeidsudyktig av doktor Øvrevik i Vågland.

- Da slapp jeg å tjenestegjøre for Quisling og Hitler, forteller han med et skjevt smil.

Solem forteller at han husker kong Haakon VII såvidt - og husker best at han var dansk. Det var ikke like populært hos alle nordmenn.

- Vi forsto da aldri hva han sa, ler Solem.

F.v. Ola Polden (f. 1926), Peder Strand (f. 1942), Harry Skrøvset (f. 1936), Ingolf Dønnem (f. 1931) og Sigurd Solem (f. 1922) deler gjerne sine krigsminner - enten det er 17. mai-feiringen 1945, en to døgn lang ferd med hest, dampbåt og generatorbuss til Røde Kors i Trondheim eller bombing av båter i Svinvika.

Meningsfylt frivillighet

Kinokvelden gjøres mulig ved hjelp av gaver og en stor, frivillig innsats fra de rundt 12 ansatte som henter og kjører alle hjem, til alle kriker og kroker i kommunen. De ansatte er med andre ord til stede hele kvelden. Det gir en trygghet som nok er en av årsakene til at så mange deltar, mener enhetsleder for Hjemmetjeneste og rehabilitering Margrethe Svinvik.

- Vi er så heldige å motta gaver fra brukere og pårørende som gjør det mulig å spandere en slik kveld. Ellers synes de ansatte det er meningsfullt å yte litt ekstra på slike dager, sier Svinvik.

Det er tredje gang det arrangeres kinokveld for brukere av hjemmetjeneste og rehabilitering. Det høye antallet påmeldte vitner i seg selv om at slike kvelder er svært populære, noe flere også gjerne bekrefter i munter prat med Trollheimsportens utsendte.

- Det er så forferdelig svert, smiler Margot Sjøflot.

Kinomørket senker seg.