Kjære Facebookmor

Å være den ”det ikke er plass til” er sårt, så la oss gi plass.  Det skal være mitt nyttårsforsett:)

Dette sitatet kommer fra en åpen Facebookprofil, nylig oppdatert med 150 likes. Vel og bra!

Dette er min historie:

6.juledag. Sparkfest. Ferrelag. Fullt hus. Gøittj. Ja, det trodde vi det skulle bli. To tenåringer har invitert venner i ulike aldre fra hjembygd og nabobygd. 

Det ble etter hvert MANGE som ville komme og MANGE som måtte godta at de ikke kunne, fordi det rett og slett ikke var plass. Ho mor måtte sette foten ned. Nei, det var ikke gøy, men helt nødvendig. Slik var realiteten og jeg er lei meg for at dette ble tolket som noe annet enn det var!  Det fantes aldri noen ”den det ikke er plass til”.  Jeg har ikke hørt om en eneste ekkel tilbakemelding fra de ungdommene vi ikke kunne huse, jeg tror de forsto. Det sårer meg derfor ekstra at dette kommer fra en mor som poster det på Facebook. Jeg har derfor ingen betenkeligheter med å bruke Trollheimsporten for å spre budskapet, der slipper jeg også å forholde meg til antall likes. Det må dessuten være aksept for at voksne ungdommer havner i kretser med dem de har et interessefellesskap med, det er ikke det samme som å ekskludere!  

Til alle mødre og fedre der ute i nettverdenen, ta gjerne debatten på Facebook, men ikke alt kan løses der. Husk å logge av innimellom. Kast ungene ut i snøen og hopp etter selv. La dem lære å bli lekende mennesker. Bygg en snømann. La dem erfare at lykke er noe annet enn antall likes. Lær dem at det er større sorger å takle enn manglende plass på et ferrelag.  Vi trenger trygge og robuste unger som skal arbeide seg gjennom sykdom og død. Kjærlighetssorg og skilsmisser. Som skal møte håpløse lærere, foreldre og andre voksne. Dårlige venner, vold og rus. Verden er ikke bare vakker og ingen kan beskyttes fra den for evig tid.  Per Fugelli er en klok mann som mener at dagens mennesker har alt for lite trening og oppdragelse i å takle motgang og fanskap. Vi har alle ulike sårbarheter og forutsetninger. Noen trenger mer støtte enn andre, men alle treng ei hand og holde i!

Jeg må bare beklage at det ikke var mer plass i herberget.  Heldigvis har jeg hørt at det gikk bra med dem som måtte finne noe annet for 2000 år siden også.

Med dette ønsker jeg alle Trollheimsportens lesere lykke til med nyttårsforsettene!

Ragnhildmor Romundstad