Klart for Dalapop

Den eldste utgaven av "The Rattle Orchestra" blir digga av fansen i Trudvang. Alle foto: Norunn Holten

Det er Gerd Ingrid Kvendset som har skrevet Ola Skeis bok «Dalapop» om til teater. Hun er videre ansvarlig for regien til stykket, og er ikke uventet også instruktør. Trollheimsporten var til stede på generalprøven torsdag kveld, og den lovet bra. Gerd Ingrid Kvendset ønsket bare noen små justeringer før premierepublikummet kunne slippes inn i Storstuå.

Representantene for de tre samarbeidspartene bak forestillinga fungerer bra sammen på generalprøven, og framstår som en godt sammensveiset gruppe. På scenen regjerer aktørene fra kulturskolen og teaterlaget, både barn og voksne skuespillere, mens Kulturhuset sørger for at det tekniske fungerer som det skal. Dette er et samarbeid som fungerer så bra at vi bør kunne forvente oss mer av det i framtida!

Gerd Ingrid Kvendset har fra forfatteren fått frie tøyler i sin tilretteleggelse av teaterstykket. Det eneste vilkåret som ble satt, var at det skulle være i «Dalapopens» ånd. Det har da også resultatet blitt! Vi kjenner igjen jordbruksmiljøet fra 60-tallets Surnadal der det ble forventa at folk skulle drive med «skikkelig» arbeid og ikke «drive dank» og spille musikk. Når «Birger» forlater bandet, The Rattle Orchestra, får han karakteristisk nok den oppmuntrende kommentaren: «Du blir nok ein retteleg arbeidskar, skal du sjå!» Miljøet i teaterstykket er lett gjenkjennbart: Mye av handlinga er lagt til Trudvang og Kafe Corner, sentrale lokaliteter i datidens Surnadal. Vi får også et positivt gjensyn med kleskode, hårkode og festkultur fra 60-tallet. Videre møter vi «bygdedyret», som går til angrep på alle som er annerledes enn det som blir regna som vanlig. Dette får hovedpersonen Oliver merke på kroppen.

Konflikten mellom lokalsamfunnets forventninger og hovedpersonenes ønsker og drømmer står sentralt i teateroppsetningen. Det er så å si en konflikt mellom hesjer og popmusikk! Det å satse på musikken og dra ut i den store verden ble sett på som urealistisk i Surnadal på 60-tallet. Det sikre var hesjing og anna praktisk arbeid. Det er det jo litt rart å tenke tilbake på i våre dager da popmusikken er millionindustri og hesjene er borte…..

Både voksne og barn gjør en solid jobb på scenen, men vi synes barna fra Kulturskolen fortjener en ekstra honnør, i og med at det er de som bærer de mest sentrale rollene. Deres innsats er jo også et godt synlig vitnesbyrd på at verden går framover, og at kunsten har fått en høyere status også i små bygder som Surnadal.

Ei hel helg skal stå i «Dalapopens» tegn på Skei. Teaterforestillinga i Storstuå åpner showet fredag kveld. Etter forestillinga blir det både bok- og CD-slipp, og kunstutstilling i «Finstuå». Lørdag fortsetter utstillinga, og det blir bokbad med presentasjon av boka i foajeen på Kulturhuset. Begge kveldene blir det dessuten 60-tallsmusikk ved Vårsøg hotell. Full pakke 60-tallsnostalgi, med andre ord!

Full fart og luftgitar på scenen!

Den yngste utgaven av bandet i aksjon.

Ønskekonserten: Oliver i Jørgen Kvandes skikkelse er ikke like begeistret for "Vesleblakken" som foreldrene.

Over og ved sida: Scene fra Kafe Corner og dans i Trudvang.

Under: Etter generalprøven samles de yngste skuespillerne på scenekanten for å få de siste råd fra instruktøren før premieren.