Kløvvegen på nordsida

Opprettet: 29. juni 2009
Nå er den gått opp og merka - Kløvvegen på nordsida som mange garder i Rindal på denne sida brukte. - Vi ønsker at dette skal bli flotte nye turmål i bygda. Denne stien har ikke vært i bruk på 60 år. Nå er det satt opp tavler og stedsnamn fram til Grytbakksetra og turiststien Fjordruta, forteller Baard Gåsvand og Solveig J. Grytbakk.

De er blant initiativtakerne til denne nye stien og har sammen med Mikal Romundstad gått den opp og merka den.
 
Den gamle setervegen
- Dette var Kløvvegen fra mange garder i bygda, Utigard (og Nergard) Bjørnås som setra sist i 1953, Austigard og Utigard Grytbakk - heilt fra 1700 tallet - og setra sist i 1944, Utigard Fosseide - fram til 1930-åra, Dønnem og Fugelsøy i Surnadal, Austistu Tørset - setra sist i 1949 og Utistu Tørset (Librekk) i 1948, forteller Solveig Grytbakk. Av eigeninteresse starta ho å leite opp denne stien. Dette var setervegen til Stor-Bøverdalen og strategiske steder som er avmerka og har fått skilt er Mongvassosen og Bøvra.
Her i Gammelseterøyan har Marvin Røen satt opp fine seterhus og dette er utgangspunktet for turstien til Grytbakksetra Solveig J. Grytbakk og Baard Gåsvand nå håper blir velbrua.
 
Vanskelig over Bøvra
- Ved stor vassføring var det vanskelig å komme over Bøvra. Da gikk stien om Dalseggsetrene og Kvilingtjønnin for å slippe Bøvra, forteller Solveig.
- Når de starta for Fosseide om Bjørnås og Austigard Grytbakk kom på vegen  Finnråa. Tørsetgardene kom på i Gammelseterøyan. Austistu Tørset tok igjen av sin eigen stetersti i et skar vest for Kufjellet, forteller ho og det var hit Baard og Solveig tok med Trollheimsporten for å vise oppstarten på stien.
 
Håper stien blir populær
Den er merka blå og nå håper de at denne blir bruka. Baard Gåsvand i turstigruppa meiner denne stien bør bli like populær som de andre merka stiene.
- I Gammelseterøyan var det gammel slåttaeng og herifra kan mange namn i utmarka hentes, forteller Solveig: - Ved Tjønnslettet ligger Møssmørbekken, der brunfargen på steinene skyldes at det en gang velta et møssmørlass her. Trolig har Finnråa namnet sitt etter en gammel samisk boplass og Skaret er høgdepunktet på vegen mellom Litj- og Stor-Bøverdalen. Stidelet var sør for Librekksetra. Der kommer stien inn på turistforeningas merka sti fra Moen, Hermannhytta, Krokvassdalen og Vaulen til Grytbakksetera. Ved Bakliholtslettet er det også stidele og gammel slåttaeng. Mot aust når du Kårøyan og Rindal austom Skåkleiva, møt sør Hermannhytta og Rindal om Gammelseterøyan og mot nordvest Grytbakksetra. Mulighetene er mange - det er bare å ta seg tid, forteller Solveig Grytbakk og Baard Gåsvand.
Slik er stien merka med blått heilt til Grytbakksetra fra Gammelseterøyan og det er trivelig (til høyre) i seterbygnga i Gammelseterøyan.
 
Fine turer
Til Librekksetra er det en 2 timers tur, mens du må rekne med en 3,5 til 4 timer til Grytbakksetra. Derifra når du Øygarden og bilveg på en liten time.
- En rundtur i dette området gir virkelig seterhistorie, og det greier du på en dag og det er flotte turer, sier Baard Gåsvand.
- Turene i dette området vil være et alternativ til toppene og det vil være gøttj om stiene kommer i bruk igjen. Samtidig tar vi nå vare på mange namn, som ville ha kommet bort, sier han og håper stiene vil bli velbruka.
- Nå er de i alle fall merka og det er godt i finne fram, sier han.
Det er fint i Gammelseterøyan. Her Solveig J. Grytbakk og Baard Gåsvand, mens turstien herifra også var i hovedredaktørens sinn - foto: Baard Gåsvand.
 
Tekst og foto ellers: Willy Karlstrøm