Kommunereformen: "Trollheimen rundt"

Ordfører Lilly Gunn Nyheim og rådmann Knut Haugen åpnet møtet ved å peke på fellestrekk og samarbeidsområder ved alle seks kommuner. Landbruk, småskala næringsliv, Trollheimens rolle innen reiseliv og markedsføring og et yrende organisasjonsliv innen idrett og kultur ble trukket fram som felles sterke sider av rådmannen. På den andre side, med delte bekymringer, finner man utsatte lakseelver, «utkantfenomenet» som skapes ved store avstander til bysentrum og en negativ folketallsutvikling. Kommunene har dessuten til felles mange samarbeidsområder, enten samlet eller i ulike grupperinger. ORKidé, HAMOS, SIV industriinkubator, brannvesen, Opplev Trollheimen og Trollheimen Verneområdestyre var blant de nevnte samarbeidsområdene.

Siden fulgte et fremlegg angående samferdselspolitikk ved Karin Bjørkhaug, leder av samferdselskomiteen i Sør-Trøndelag. Samferdselspolitikk er regionalpolitikk, understrekte hun, og snakket om viktigheten av samferdsel for å knytte regioner sammen og utvikle og styrke deres bo- og arbeidsmarked. Hun brukte begrepet SMERK om et stadig tilbakevendende tema i kommunereformen: et behov for Store og MEr Robuste Kommuner.

«Næringslivspanelet»: f.v. Adm. dir. i Svorka Halvard Fjeldvær, ordfører Lilly Gunn Nyheim, kontorleder i Skatt Midt-Norge Surnadal Olaus Nordvik, adm. banksjef i Meldal Sparebank Odd Ivar Bjørnli, embetsleder i Nordmøre Jordskifterett Liv Grimsmo og brannsjef for Rindal og Surnadal Tor Arne Moen.

De ovennevnte la frem sine betraktninger rundt hvordan strukturendringer i tiden påvirker deres bedrifter spesielt og deres arbeidsområder og kommuner generelt.

Halvard Fjeldvær var tydelig på at Svorka, som en av de største arbeidsgiverne og investorene på Indre Nordmøre og som eies av Surnadal, Rindal og Halsa kommune, skal bestå i regionen på tross av nylige signaler fra andre nettselskaper som ønsker å ta over på Nordmøre. Svorka jobber for å skape samarbeid og nettverk med andre selskap, som TrønderKraft, for å kunne utnytte stordriftsfordeler.

Odd Ivar Bjørnli rådet politikerne til å bevare minst én lokalbank i hver «nye» kommune. Dette for å beholde godt samarbeid med næringslivet og for å sikre støtte til lokale lag og organisasjoner. Historien viser at antallet sparebanker reduseres i takt med kommunesammenslåing ved at små banker oppslukes av store banker, derfor konkluderte Bjørnli med at den fremtidige lokalbanken kom til å være en større organisasjon.

Tor Arne Moen la frem sine tanker om hvordan eventuelle strukturendringer ville kunne påvirke beredskapen i brannvesenet. – Hvor skal grensa gå for at folk føler seg trygge, og hvem skal bestemme om beredskapen er god nok? spurte Moen. Han trakk frem arbeidet under Todalsraset som en suksesshistorie som taler sentralisering og nedbemanning midt imot: lokale aktører som tok raske avgjørelser, deres eierskap til hendelsen og dermed deres sterke engasjement og dugnadsånd var helt avgjørende for at det gikk så bra som det gjorde - tross alt.

Lilly Gunn Nyheim og Halvard Fjeldvær mimrer om Todalsraset, hvor styrken i tilhørighet, lokalt eierskap og dugnadsånd kom tydelig frem.

Da alle betraktninger, bekymringer og råd om eventuelle nedbemanninger, omstruktureringer og sammenslåinger i forbindelse med kommunereformen var lagt frem, ble det åpnet for diskusjon. Ordfører i Rindal Ola T. Heggem var en av bidragsyterne som oppsummerte et behov for en tydelig motkraft: – Her må vi vise solidaritet med hverandre. Det blir aldri stort nok, og vi vet aldri hvem som er nestemann.