Kommunereformen

Rindal/Surnadal/Halsa
Surnadal

Robust/nye oppgaver/nærdemokrati
Det er vel få som har unngått å legge merke til at det er en kommunereform på gang i Kongeriket Norge. Intensjonen fra Stortingets og Regjeringens side er å gjøre kommunene større. Hovedargumentet er at dette må skje for at kommunene skal klare å gi gode nok kommunale tjenester til innbyggerne. Kommunene skal med dette bli mer robuste og bli bedre i stand til å møte framtidige utfordringer i kommunesektoren – blant annet med mange nye oppgaver og tjenester. Mange har lurt på hva Regjeringen mener med «robuste» kommuner. Videre er det spekulert i hvilke nye oppgaver kommunene skal bli tilført. Nærdemokrati har også vært et viktig stikkord fra Regjeringen.

Det er ennå ikke lagt fram noen entydig tall/statistikk (hva meg bekjent) fra sentrale myndigheter på at dagens «store» kommuner er mer robust enn «små» kommuner. I alle fall ikke hvis man i robust legger i dette at de driver bedre økonomisk – altså har bedre og sunnere økonomistyring. Det er vel naturlig at administrasjonen relativt blir mindre. Og da reduserte administrasjonsutgifter pr. innbygger. Den bør vi vel kjøpe. Og det er jo positivt, for da kan kommunen innenfor de økonomiske rammene bruke relativt flere kroner på mer operative tjenester som skole, helse og omsorg m.m.. Men dette er ingen garanti for en sunn og god økonomistyring.

Etter press fra kommunene kom Regjeringen med en oppgavemelding som skulle vise framtidige oppgaver. Med respekt å melde – det har vært bedre å sagt at dette vil Regjeringen komme tilbake til etter kommunenes endelige vedtak i samband med reformen. Et «tynnere» og mer intetsigende dokument er det vanskelig i finne i statsforvaltningen. Og det har også vært ønskelig å få litt klarere svar på en rekke andre spørsmål.

Det er også fra Regjeringen hevdet at resultatet av reformen (større kommuner) vil gi bedre lokaldemokrati/nærdemokrati. Vanlig godt norsk «bondevett» skal være nok til å skjønne at dette taler mot all sunn fornuft. Større geografisk avstand og langt færre politikere pr. innbygger skulle tilsi at denne ligningen ikke er lik på begge sider av likhetstegnet. Kanskje vil smart bruk av informasjonsteknologi oppveie noe av misforholdet. Men vi mennesker er jo i ulik grad tross alt «sosiale dyr» som har behov for (håper jeg) annen kontakt enn bare gjennom trådløse forbindelser via satelitter.

Men likevel – vi er pålagt å gjennomføre reformen – og vi på lokalnivået er jo lojale overfor høyere forvaltningsnivå.

Reformiver
Det er et mindretall av ordførere og lokalpolitikere som med glød og entusiasme har støttet dette arbeidet. Det store flertallet har spent mellom å være svært skeptisk og åpenbare motstandere. Men grunnlaget for reformen er det et nesten enstemmig Storting som har vedtatt. Regjeringen er jo ”bare” et utøvende organ som er satt til å gjennomføre Stortingets ulike vedtak. Også kommunereformen. Regjeringen gjør «bare» det den er bedt om å gjøre. Og Regjeringen har tross alt myndighet til selv å bestemme strategi og tiltak. Og vi har heldigvis et politisk styresett, klima og miljø i Norge der lokale myndigheter gjør det de blir bedt om å gjøre, tross det som er nevnt innledningsvis.

Intensjonsavtaler
Surnadal har to alternativer. Enten bestå som egen kommune med nåværende grenser, eller bygge en ny kommune sammen med Rindal og Halsa.

Halsa har fire alternativer. Som nåværende kommune, vestover i retning Kr.sund, nordover i retning Hemne eller østover i retning Surnadal.

Rindal har tre alternativer. Som nåværende kommune, i retning Orkdal og i retning Surnadal.

For alle disse alternativene og for alle de tre kommunene er det skrevet intensjonsavtaler om samarbeid.

Det blir for omfattende å komme inn på hvorfor Surnadal har valgt akkurat dette alternativet og ikke andre. F.eks. Surnadal/Sunndal for bare å nevne ett alternativ som også har vært vurdert tidligere i prosessen.

Man kan ha ulike meninger om hvor god denne avtalen er for Surnadal. Man kan også ha meninger om at noe skulle vært tatt ut og noe annet skulle vært satt inn. Men i slike forhandlinger mellom 3 parter vil det alltid være litt «gi og ta». Resultatet hvis en (1) av partene i forhandlingene hadde kjørt fram for hardt sine egne isolerte ønsker/saker, ville da vært at vi ikke har hatt noen avtale. Så enkelt er det. Så avtalen er underskrevet og vedtatt og endelig.

Trøndelag
Avtalen er et 7-siders dokument bestående av 10 hovedpunkter med massevis av underpunkter. Disse kan studeres i ro og mak da avtalen er sendt til alle husstandene. Men det er spesielt ett (1) punkt som det har vært stilt spørsmål om på hvert av de 5 folkemøtene som har vært arrangert. Og det er pkt. 4b om Trøndelag eller region Midt-Norge. Mange har vært skeptisk/usikker på dette punktet. Og det er jo ikke unaturlig.

Rindal kommune har tidligere sendt søknad om å få tilhøre Sør-Trøndelag ved flytting av fylkesgrensen. Rindal har fra departementet fått svar på søknaden, med konklusjon at dette ikke er aktuelt i denne sammenhengen. Det må eventuelt søkes senere. Det heter videre at dette momentet må sees i sammenheng med regionreformen. Etter klargjøring nå i det siste fra Regjeringen v/minister Sanner vil regionreformen nå gå parallelt med kommunereformen – med enda kortere tidsfrister faktisk. Det er skissert en reduksjon fra 19 fylker til 5,7 eller 9 (kanskje 10) regioner. Og disse regionene skal begynne å virke fra samme dato som de nye kommunene – altså 01.01.2020.

Det er vanskelig å spå – og farligere å påstå – at både Halsa, Surnadal og Rindal da vil tilhøre region Midt-Norge. Enten som egne kommuner med nåværende grenser eller som sammenslåtte kommuner. Og her har Rindal og Halsa flere alternativer å velge mellom. Det har ikke Surnadal.

Det kan også være farlig å spå at den sørlige grensen for denne regionen kan bli Romsdalsfjorden (eller lenger sør). Men usannsynlig er det ikke.

Videre kan det være vanskelig/farlig å spå, hvis denne regionen får en sørgrense i Romsdalsfjorden, at «hovedstaden» heller blir Trondheim enn Steinkjer. Men usannsynlig er kanskje heller ikke det.

Så – derfor vil kanskje Surnadal etter 2020 likevel tilhøre Midt-Norge/Trøndelag. Og det helt uavhengig av avtalens pkt. 4b. Det kan da kanskje være naturlig å «tone ned» dette noe kontroversielle underpunktet i avtalen.

Fortsette som nåværende kommune
Å fortsette som nå er vel det tryggeste, for vi vet hva vi har men ikke hva vi får – er det mange som mener. Kanskje….?

Inntektssystemet for kommunene i framtida vil bli endret. Det hersker det liten tvil om. Og det uavhengig av om kommuner slår seg sammen eller om kommuner fortsetter som før med dagens grenser. Og det er klare tegn på at for kommuner som velger å fortsette som før, og som etter Regjeringens syn forblir «liten», vil inntektssystemet endres slik at det vil bli til ugunst for disse kommunene.

Ja vel – men i 2017 er det Stortingsvalg igjen. Da kan vi få et annet flertall på Stortinget og en annen Regjering som vil endre på dette – er det også mange som sier.

Å legge dette til grunn kan være en form for høy satsing i poker. For en ting vil nok ligge fast uavhengig av hvilket flertall Stortinget vil få og hvilken Regjering vi får. Og det er at det fortsatt vil være et stort flertall på Stortinget om at kommunestrukturen må endres. Reformen vil ikke bli reversert. Og det vil fortsatt ligge økonomiske gulrøtter for sammenslåinger og økonomiske «avstraffelser» for de som fortsatt velger å bli som før. Det vil være mest sannsynlig.

Økonomi
Regjeringen jobber nå med et nytt inntektssystem for kommunene. Resultatet vet vi ikke før etter at kommunene skal gjøre vedtak i henhold til framdrifta i reformen. Det vi vet nå er en del økonomiske «gulrøtter» som vil bli utløst for de kommuner som gjør vedtak om å bygge en ny kommune sammen med andre.

For Rindal/Surnadal/Halsa vil den nye kommunen få en engangsstøtte på kr. 30 mill. og en reformstøtte på kr. 5 mill.. Dette vil bli utbetalt fra den dato den nye kommunen begynner å virke. Videre vil denne sammenslutningen få «tilført» kr. 11 mill. pr. år mer enn om de har stått som enkeltstående kommuner de neste 15 år (sammenlignet med dagens inntektssystem). Til sammen utgjør dette kr 200 mill..

Fra det 15. til det 20. år vil det årlige beløpet (kr. 11 mill.) bli nedtrappet.  Og fra det 21. år vil man komme kr. 23 mill. pr. år dårligere ut enn i dag.

Fra 2040 må man forvente at den nye kommunen har klart å finansiere inntektstapet med å effektivisere driften med nye tekniske løsninger og redusert relativt personalutgiftene. I alle fall på ledelsesnivå. Der vil man for hvert fagfelt/etat/enhet ha 1 leder i stedet for 3 ledere. Man sparer 2 ledere for hver enhet. Hvis man går ut i fra 4 enheter omfatter dette 8 personer. Bare på personalsiden vil dette bli betydelige beløp.

Bare ved 2 mindre ordførere og 2 mindre rådmenn vil det kanskje utgjøre kr 4 mill. alene.

«I have a dream» (var det en kjent person som proklamerte for snart 50 år siden)
Reformstøtten og engangsstøtten er ment å være penger for å dekke (eventuelle) kostnader ved å bygge en ny kommune. Men – det bør kanskje være mulig å bygge den nye kommunen innenfor de ordinære overføringene/budsjettene uten å bruke vesentlig av disse pengene (fortsatt ut fra dagens inntektssystem). Selvsagt må fellesnemnden (nevnt i intensjonsavtalen) få tilført noen kroner å rutte med, men det forslår ikke mye.

Hvorfor ikke bygge opp en kapitalbase? Hva kan man da eventuelt gjøre med disse 200 mill.? Ikke så rent lite egentlig.

Uten å bruke kalkulator med framtidige verdier (forresten lavt rentenivå i dag) og ukjente faktorer ved forrentning i fond, bør det ikke være umulig å forvente at dette beløpet kan vokse til kr. 300 mill. i dagens kroneverdi etter 20 år (i år 2040).

Det er vanskelig å spå om rentenivået i 2040 og framover. Det er også vanskelig å spå om mulig forrentning av ulike fond. Men hvis man skal bruke oljefondets handlingsregel på 3% (hvis det generelle rentenivået tilsier det) vil man kunne trekke kr. 9 mill. hvert år fra fondet uten at kapitalen minker.

Hvis kommunestyret finner det fornuftig å bruke av fondet til viktige/nødvendige investeringer står man selvfølgelig også fritt til det.

Her kan det ligge muligheter – «I have a dream»…….

Kjennskap/tilhørighet/identitet
Det kan være delte meninger om kjennskap og tilhørighet. Men det er mange Surnadalinger som kjenner mange rindalinger og mange halsabygg – og vice versa. Kjennskapen er også ofte såpass stor at folk faktisk kjennes på gardsnavn. Sammenslutningen Rindal/Surnadal/Halsa vil kanskje være en av de som skårer høyt på dette feltet. Felles arbeidsmarked – ikke minst. I alle fall Surnadal/Rindal og vice versa og Surnadal/Halsa og vice versa.

Folkeavstemning
Den 24. og 25. april vil det bli avholdt folkeavstemning. Det er viktig at så mange som mulig avgir stemme.

Hva man stemmer vil være en følge av hva man selv vektlegger av rasjonelle momenter og følelsesmessige aspekter.

På folkemøtene ble politikerne oppfordret til å tone flagg om hva den enkelte mente. Det svarte jeg på……

Jeg stemmer for at Rindal, Surnadal og Halsa skal bygge en ny kommune!

Godt valg!

Surnadal 11.04.2015
Helge Røv
Varaordfører (AP)