Konsekvensene av myrdyrkingsforbudet må utredes

Når Landbruks- og Matdepartementet fremmer forslag om forbud mot dyrking av myr, legges det til grunn at nytten for samfunnet er større enn kostnaden for bøndene.

I sine beregninger forutsetter NIBIO-forskerne utslipp av litt i overkant av 3 tonn CO₂-ekvivalenter per dekar og år ved myrdyrking. Det tilsvarer omtrent utslippene fra en personbil i løpet av ett år. Det er ikke all verden når vi vet at det er om lag 3,5 millioner biler i Norge og at biltrafikken har økt med 2 prosent i året de siste årene. Samfunnsnytten i form av reduserte klimagassutslipp blir omtrent den samme som om 3-4 personer i hver kommune plukkes ut hvert år og får livsvarig forbud mot å kjøre bil, mens resten av befolkningen kan kjøre som før.

Hva så med samfunnskostnaden? I saksutredningen til departementet legges til grunn at det bare er 12 kommuner som vil bli berørt av forbudet. Dette kan umulig stemme med virkeligheten. Kostnadssiden må være kraftig underestimert. Det foreslåtte myrdyrkingsforbudet gjelder all myr. I praksis betyr dette at 38 prosent av all dyrkingsjord i Norge går tapt. For svært mange bønder vil forbudet sette begrensning på egne utviklingsmuligheter, og det får konsekvenser for motivasjon og satsingsvilje. Her i Møre og Romsdal ligger mange av de mest aktive jordbruksmiljøene i myrområder. Dette er en stor inngripen i råderetten over egen eiendom som krever en seriøs analyse av konsekvensene før et eventuelt myrdyrkingsforbud innføres. Hvem blir berørt og hva blir samfunnsvirkningene?

Myra har stor egenverdi som vannreservoar og flomdemper, og som levested for mange arter. Det kan være mange gode grunner for å verne ei myr. Men at oljenasjonen Norge bruker myra som klimaalibi er kanskje å dra det for langt?

Arnar Lyche, Organisasjonssjef i Møre og Romsdal BondelagKonsekvensene av myrdyrkingsforbudet må utredes

Når Landbruks- og Matdepartementet fremmer forslag om forbud mot dyrking av myr, legges det til grunn at nytten for samfunnet er større enn kostnaden for bøndene.

I sine beregninger forutsetter NIBIO-forskerne utslipp av litt i overkant av 3 tonn CO₂-ekvivalenter per dekar og år ved myrdyrking. Det tilsvarer omtrent utslippene fra en personbil i løpet av ett år. Det er ikke all verden når vi vet at det er om lag 3,5 millioner biler i Norge og at biltrafikken har økt med 2 prosent i året de siste årene. Samfunnsnytten i form av reduserte klimagassutslipp blir omtrent den samme som om 3-4 personer i hver kommune plukkes ut hvert år og får livsvarig forbud mot å kjøre bil, mens resten av befolkningen kan kjøre som før.

Hva så med samfunnskostnaden? I saksutredningen til departementet legges til grunn at det bare er 12 kommuner som vil bli berørt av forbudet. Dette kan umulig stemme med virkeligheten. Kostnadssiden må være kraftig underestimert. Det foreslåtte myrdyrkingsforbudet gjelder all myr. I praksis betyr dette at 38 prosent av all dyrkingsjord i Norge går tapt. For svært mange bønder vil forbudet sette begrensning på egne utviklingsmuligheter, og det får konsekvenser for motivasjon og satsingsvilje. Her i Møre og Romsdal ligger mange av de mest aktive jordbruksmiljøene i myrområder. Dette er en stor inngripen i råderetten over egen eiendom som krever en seriøs analyse av konsekvensene før et eventuelt myrdyrkingsforbud innføres. Hvem blir berørt og hva blir samfunnsvirkningene?

Myra har stor egenverdi som vannreservoar og flomdemper, og som levested for mange arter. Det kan være mange gode grunner for å verne ei myr. Men at oljenasjonen Norge bruker myra som klimaalibi er kanskje å dra det for langt?

Arnar Lyche, Organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag