Kraftkommunene rammes hardt

Ordføreren er selv med i landsstyret i LVK, hvor han fortsatt representerer Møre og Romsdal fylke.

Hverken kraftkommunene eller kraftprodusentene er fornøyd med forslaget

Ordføreren oppsummerer det viktigste fra informasjonsmøtet. 

Det startet med at lederen for kraftutvalget, Per Sanderud, informerte om utvalgets forslag. Etter dette var det informasjon fra sekretariatet i LVK. De hadde gjort en kjempejobb, og ga kommunene gode argumenter for videre arbeid med saken, synes Heggem. 

Reaksjonene på utvalgets forslag er sterke, og det mest interessante på møtet var innlegget fra Energi Norge, som representerer kraftprodusentene, mener han. Kraftprodusentene skulle egentlig få hjelp gjennom utvalgets arbeid, men de er svært misfornøyde med resultatet.

For lite investeringer og opprusting av anleggene

Heggem forteller litt om bakgrunnen for at kraftutvalget ble oppnevnt. Grunnen var at kraftnæringa selv er bekymret og mener at dagens skattesystem virker slik at det blir for lite investeringer og for lite opprusting av eksisterende vannkraftanlegg. Dette ble ikke mindre aktuelt nå som vindkraft plutselig ble så upopulært, påpeker han. 

Mange av de store vannkraftanleggene ble bygget på 50- og 60-tallet, og begynner selvsagt å ha behov for rehabilitering. Så behovet for et slikt utvalg var nok til stede. Det var i alle fall et ønske fra næringa.

Svært skeptiske til utvalget

Han forklarer videre at kraftutvalget ble satt sammen på en helt annen måte enn det som har vært vanlig. Slike utvalg alltid har brukt å være partssammensatt, altså med de som jobber i bransjen og kan aller mest om saken det gjelder. Det har vært vanlig med representanter fra kraftkommunene og fra Energi Norge når slike utvalg har blitt nedsatt. Men dette utvalget består av fem eksperter, stort sett økonomieksperter fra Oslo.

- Vi har vært skeptiske til dette helt siden vi så sammensetningen av utvalget, og vi har vært forberedt på hva som ville komme. Men det som kom ble kanskje enda verre enn vi trodde. For det de foreslår er å ta bort alle de tre ordningene som kommer vertskommunene til gode, og som ikke er en del av inntektssystemet. Det er eiendomsskatt-ordninga, konsesjonsavgift-ordninga og konsesjonskraft-ordninga, som alle har gitt sikre inntekter til kraftkommunene, sier Heggem.

Eiendomsskatten fra vannkraftproduksjon, som all annen eiendomsskatt, går direkte inn til hver enkelt kommune, uten å gå via finansdepartementet til ny fordeling. 

Konsesjonsavgifta utgjør nesten 2 millioner kroner årlig for Rindal kommune. 

Gjennom konsesjonskraftordninga får kommunene opptil 10% av den krafta som blir produsert til kostpris, og kan selge den videre med fortjeneste. Krafta blir solgt videre gjennom langsiktige avtaler, som gir fortjeneste på sikt. Enkelte år har det gitt Rindal kommune en bra gevinst, forklarer ordføreren.

Øker skatten til Staten

Utvalget foreslår altså å fjerne disse skattene og avgiftene for kraftnæringa, men samtidig øke skattene til Staten.
  
Grunnrenteskatten, som går til Staten, skal økes. I dag er det bare kraftverk over en viss ytelse som betaler grunnrenteskatt. Utvalget foreslår å senke grensen, slik at flere av de mindre kraftverkenes også må betale grunnrenteskatt. Et argumentet for å senke grensa er at det i dag er en del kraftverk som potensielt kunne hatt større ytelse, men holder seg på et lavere produksjonsnivå for å slippe å betale grunnrenteskatt.

Inntektene dreies dermed fra kommunene til Staten. Det sies at dette kan kompenseres, forklarer Heggem. En del av grunnrenteskatten kalles naturressursskatt. Den blir trekt ut og går tilbake til de kommunene som har kraft. Men de pengene går via finansdepartementet og blir fordelt på en annen måte.

- Per Sanderud sa på møtet at det går an å øke grunnrenteskatten og naturressursskatten, slik at kommunene kan få tilbake alt. Men de sier også at det enkleste er å bruke overføringssystemet. KS har beregnet at det vil gi en økning i kraftinntektene til Oslo kommune på 230 millioner kroner. Trondheim kommune får også en betydelig inntektsøkning, mens det blir en voldsom nedgang for de små kraftkommunene.

Det går sikkert an å gjøre det slik, mener Heggem, men da blir man avhengig av statsbudsjettbehandlingen i Stortinget hvert år, for å vite hva man sitter igjen med som kompensasjon for kraftutbygginga. De tre langsiktige ordningene som nå foreslås fjernet er sikre inntekter for mange av kommunene i dag, og ikke en del av statsbudsjettet eller årlig politisk behandling.

De fleste kraftkommunene er minsteinntektskommuner

Ordføreren er ikke i tvil om at forslaget fra utvalget er i helt tråd med hva byråkratene i finansdepartementet ønsker, og at det er dette de synes er riktig. En av grunnene til det er at det er noen få små kommuner i Norge som har veldig store inntekter pr innbygger fra vannkraftproduksjon.

- Dette kan oppleves urettferdig, men det store flertallet av de 175 vannkraftkommunene i Norge er faktisk minsteinntektskommuner.

Så her er det politikerne som setter på bremsene, mener ordføreren.

Kraftprodusentene fikk ikke den hjelpa de ba om

Det mest spesielle er at de som skulle få hjelp av utvalgets arbeid, kraftverknæringen, er svært misfornøyd med forslaget. 

Energi Norge deltok også på informasjonsmøtet på torsdag. De mener at det ikke er de kommunale ordningene som er ødeleggende for næringa, men grunnrenteskatten som ligger i bunnen, for den er helt uavhengig av overskudd. De betaler i tillegg selskapsskatt, men den varierer etter inntekta. Energi Norge har bedt om reduksjon i grunnrenteskatten, men kraftutvalget foreslår å øke den. 

En annen sak, som ikke nevnes i det hele tatt, er utbyttet som blir tatt ut av kraftverkene. De største eierne av kraftindustrien i Norge er storbyene. De pengene er holdt helt utenom beregningen, påpeker Heggem. 

Tror ikke at forslaget går igjennom

- Vi tror egentlig ikke at det blir mulig å gjennomføre utvalgets forslag, for det blir veldig mye protester. Det blir alt for dramatisk, sier han.

For Rindal kommune sin del er det beregnet et inntektstap på nesten 5 millioner kroner, og Surnadal kommune vil tape over 11 millioner dersom dette blir gjennomført.

- På toppen av de innsparingene vi holder på med så er jo ikke dette ubetydelig. Og vi er jo ikke store kraftkommuner, påpeker ordføreren.

Saken blir fulgt opp politisk

Kraftutvalgets forslag er nå lagt ut på høring, med høringsfrist 1. januar. Kommunene har blitt oppfordret til å uttale seg, og det kommer selvsagt også Rindal til å gjøre. Landsstyret i LVK vil også følge opp saken, og jobbe tverrpolitisk inn mot Stortinget.

- Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Krf har allerede tatt ganske klar avstand fra forslaget. Det går også an å tolke Høyre som at de ikke vil vedta forslaget akkurat som det foreligger.

Konsesjonsavgift og konsesjonskraft er en avtale, eller en samfunnskontrakt, mellom storsamfunnet og de kommunene som i sin tid sa ja til kraftutbygging. Utvalgets forslag innebærer et brudd på denne kontakten, noe som faktisk kan være i strid med Grunnloven, påpeker Ola T Heggem.