Krohn Traaseth engasjerte på Næringslivsdag

Hun holdt foredraget "Et Norge i endring – hvilke krav setter det til ledelse, og hvilke valg må du ta som arbeidstaker?", og Traaseth slo fast at mangel på kunnskap er en trussel mot utvikling innen næringslivet.

– Som Innovasjon Norge-sjef var det i 2014 en stor bekymring at vi manglet kunnskap om hva som kom til å skape vekst i framtida. Norske investorer gikk glipp av store muligheter på grunn av denne mangelen, samtidig som mange klaget over at utenlandske konsern kjøpte opp små, norske selskap med gode ideer. Heldigvis har det skjedd mye positivt siden den gangen, sier Traaseth, og legger til:

– Skal vi være relevante er vi avhengige av å ha kunnskap om hva som flytter arbeidsplasser, og innen hvilke felt utviklinga kommer til å skje.

Den tidligere administrerende direktøren i Hewlett-Packard snakket også om betydningen av godt lederskap.

– Uansett om man leder Surnadal Sparebank, et politisk parti, et departement eller et fotballag i en endringsfase, krevet det større fokus på lederskap enn på administrasjon. Vi trenger fokus på begge deler, men skal man få gjort endringer kan man ikke møte utfordringene med økt krav til kontroll, sier hun, og legger til:

– Da må man fokusere på at kontroll er bra, men at tillit er best, selv om det kan være risikofylt.
 

Kritisk til norsk lederstil

«Kamel uten filter»- og «Godt nok for de svina»-forfatteren satte pris på at vinneren av Surnadal Sparebanks utviklingspris, Svinvik Gard, fokuserte på at de hadde en drøm om å skape sin egen arbeidsplass.

– Det var veldig godt å høre. Vi snakker lite og veldig sjelden høyt om drømmer i Norge. Vi driver egentlig ikke med drømmer, vi driver med hardt arbeid, tellekanter, Excelark og håndarbeid, sier Traaseth, som er kritisk til den lederstilen hun mener dominerer i Norge:

–  I Norge er den mest respekterte sjefen en sjef som ikke sier noe særlig, som ikke mener noe om noe som helst, men som gjerne stiller seg utenfor en plattform med en industrihjelm - som for at det skal lyse av ham: «Jeg er solid». Det er norsk lederskap, vi snakker nesten aldri om noen ting.

Traaseth fortsette:

– Skal du få flyttet folk og resultater inn mot framtida, og få arbeidstakere til å få ny energi, og til å stå opp litt tidligere om morgenen - da kan du ikke bare holde kjeft og ikke si noe, du må jo gi dem noe!

Aftenposten-spaltisten mener at det heller handler om å tørre satse på noe, selv om det er usikkerhet knyttet til det.

– Det at vi har gjort noe i 20 år, betyr ikke at måten vi gjør det på er riktig. Folk flest er ikke særlig begeistra for endring, men noen er det. Som leder må man finne ut hvem det er – hvis ikke klarer du ikke endre noe som helst.

Hun viste til at Martin Luther King JRs «I have a dream»-tale neppe ville fungert i Norge i dag.

– Hadde jeg begynt arbeidsdagen som ny sjef med å si «Jeg har en drøm», ville folk bare ledd av meg. I Norge er det mer trolig at han ville sagt noe sånt:

– «Jeg har 10 drømmer, som kan bli delt inn i 30 underprosjekter, det vil ta år å utrede og vi kommer aldri til å forstå selv hva vi egentlig prøver å få til». Det er veldig ofte slik vi leder i Norge, sier Traaseth.

Hun var klar på at lederen må ha tro på egne endringsprosjekter.

– Det er man helt avhengige av, for har man ikke trua, vil ingen andre ha trua heller.

I Innovasjon Norge, der Traaseth var sjef fra 2014 til 2019, ble fire konkrete punkter knyttet til hva det vil si å være leder:

– Det gikk på evnen til å tenke helhet, fokus på gjennomføring, evne til å sette retning og evne til å bry seg.

Oppfordret arbeidstakere til engasjement

Traaseth oppfordrer ledere både i det offentlige og private til å stille krav, og til å søke kunnskap når de skal sette i gang endringsprosesser.

– Når man skal gjennomføre noe, er det mange som har gjort dette før deg. Bruk litt tid på å undersøke de modellene folk har brukt årevis for å utvikle. I Innovasjon Norge så vi at det å ha et rammeverk var viktig for å få satt i gang- og gjennomført endringsprosesser.

Traaseth advarte mot det hun kalte aktivt uengasjerte arbeidstakere.

– Bare 10 prosent av oss er umiddelbart positivt innstilte til endring, mens 70 prosent ikke lar seg engasjere i noen særlig grad. De siste 20 prosentene er folk som aktivt motarbeider ledere og endringsprosesser – folk som rett og slett driver med «faenskap», sier hun, og legger til:

– Disse snakkes det aldri om i norsk arbeidsliv, men de fører til stor slitasje blant ledere, og kan føre til en dårlig kultur i bedrifter og i det offentlige.

– Det enkleste verden er å finne feil og kritisere. Det er det å stå oppreist og ta utfordringene, når alle andre vil dukke unna, som er vanskelig. Så lenge man har helsa med seg, har alle et reelt valg om å engasjere seg, og se etter løsninger i stedet for problemer.

Anita Krohn Traaseth avsluttet med sine «fem om dagen»:

• Verdighet - for hvem jeg er og hva jeg får til.
• Handlingsrom i eget liv.
• Tilhørighet. Jeg må føle at jeg har en gjeng, om det er ledergruppa, kolleger eller familie. Lister man opp de beste opplevelsene i livet, er det aldri ting man har gjort aleine.
• Mening. Man må ha en mening med det arbeidet man gjør, selv om det er krevende.
• Trygghet. Opplever jeg at jeg er trygg, tror jeg at jeg kan få til hva som helst.

Hedda Hansen Berg og Torstein Fosmo bidro med flott opera under næringslivsdagen:

Ola Borten Moe fra OKEA AS holdt foredraget "Kan oljeproduksjonen være bærekraftig?"

Lene Trude Solheim fra Ulstein AS med foredraget "Hvordan skape morgendagens løsninger?"