Laber jordbærsesong

En lang og kald vinter med lite snø er årsaken til den dårlige starten på jordbærsesongen. Torvik har drevet med jordbær siden 1968, og aldri før har han opplevd et slikt katastrofeår. - Dette er første gang at klimaet er den direkte årsaken til dårlige avlinger. Jeg har kun en gang tidligere opplevd lignende, men da var soppangrep årsaken. Hadde det vært ti ganger så bra som det er nå, så hadde vi hatt et greit år, sier en oppgitt jordbærbonde.

Hver dag må han avvise mange som ringer etter jordbær - Jeg kan ikke notere bestillinger, for jeg vet ikke om vi klarer å levere. Det blir heller ikke levering til noen butikker i år. Jeg ber de som ringer om å gjøre et nytt forsøk i august. Det kan se litt bedre ut da. Jeg synes det er ekkelt å gi kundene et slikt svar, men slik situasjonen er nå så kan jeg ikke gjøre annet. Bærene som er i åkeren modnes fint, og de er store og søte. Så det er ikke der problemet ligger. I fjor fikk vi levert bær til alle som bestilte. Det skjer nok neppe i år, sier Torvik og ser utover de døde plantene.

Torvik har engasjert fem rumenere til å hjelpe seg i åkeren. De har dessverre alt for lite å gjøre i år. - Jeg skulle ønske de hadde fullt opp fra morgen til kveld. Det samme gjelder meg selv. Jeg har veldig god tid om dagen, og det er et veldig dårlig tegn. Jeg må uansett lønne rumenerne, slik de kommer seg trygt hjem igjen. Det sier seg selv at dette ikke blir et økonomisk godt år for meg, sier Torvik.

Nils startet opp med jordbær i 1968, og har holdt det gående siden den gang. Og han har ingen planer om å slutte - Jeg er ikke lei, og liker veldig godt å holde på med dette. Så da ser jeg heller ingen grunn til å avslutte, sier den spreke bonden som heller ikke blir lei av å spise de røde, søte bærene. - Jeg elsker jordbær! Om jeg er litt sulten, så kan jeg ta med meg ei kurv og litt fløte og sukker. Da er det ikke mye som blir til overs, for å si det slik, humrer Torvik.