Landbruksutdanninga i Møre og Romsdal må styrkes – ikke svekkes

Bondelaget har i lang tid arbeidet for å styrke landbruksutdanningen i Møre og Romsdal. Nå skjer det motsatte. I sin innstilling til økonomiplan for Møre og Romsdal 2020-2023 foreslår fylkesrådmann Guttelvik dramatiske kutt for Gjermundnes videregående skole.

Om lag en tredjedel av bøndene i Møre og Romsdal er over 60 år og siden årtusenskiftet er antall gårdsbruk i drift nesten halvert og over 70 000 dekar dyrkamark er tatt ut av produksjon. Det er mest i landet og tilsvarer nesten alt jordbruksareal i Fræna og Eide. Med andre ord - skal vi opprettholde matproduksjonen er det skrikende behov for å rekruttere nye bønder.

Det har skjedd en rivende utvikling i landbruket og det stilles stadig større krav til effektiv ressursbruk, økonomistyring, maskin- og teknologikunnskap, dyrevelferd, HMS med mer. Det er helt nødvendig å ha et utdanningstilbud som utruster framtidens bønder til å møte disse kravene. Slik er ikke situasjonen i dag. Blant annet har Bondelaget jevnlig påpekt behovet for oppgradering av fjøset på Gjermundnes til dagens standard.

Hvis fylkespolitikerne støtter fylkesrådmannens forslag om å bygge ned landbruksutdanningen i fylket, tvinges fremtidens bønder ut av Møre og Romsdal for å skaffe seg nødvendig yrkeskompetanse. Det er en tendens vi ser allerede.

Høyst sannsynlig får Møre og Romsdal det tøffere framover. Fylkene på alle kanter har slått seg sammen og vokst seg dobbelt så store og har styrket seg i drakampen om ressursene. En grunnleggende strategi må være å satse tungt på egen utdanning og kunnskapsutvikling. For som kjent – kunnskap er makt. Så snart vi prioriterer dette ned vil andre styrke seg på vår bekostning.

Det holder ikke å bare være god i fotball. Møre og Romsdal må også prestere på andre områder.

Møre og Romsdal Bondelag

Konrad Kongshaug, fylkesleder
Arnar Lyche, organisasjonssjef