tiger garte hovedbilde

Lar seg inspirere av rolige romjulsdager

Forfatter og forlegger Tiger Garté ser frem til kvalitetstid både med familien og bokprosjektene sine nå som julefreden har senket seg over Surnadal.

– Ja, du kan vel kalle meg en juleperson. Jeg er glad i jula, sier Tiger Garté.

– Og nå som jeg har en sønn på to og et halvt år, er min største glede i jula å se hans glede, enten det er idet han åpner en pakke og får noe han ønsket seg, eller om det er de glade øynene hans når han møter kusiner og besteforeldre igjen, fortsetter den kjente forfatteren og forleggeren.


Raketter løp løpsk

I år tilbrakte han selve julaften i Oslo, men resten av ferien skal tilbringes i lag med kjente og kjære i Surnadal.

– Vi blir til over nyttår, og jeg synes det er fint å få feiret nyttårsaften her, for det er litt færre restriksjoner på fyrverkeri og smell. I Oslo blir man bare stående å kikke på hva kommunen har funnet på, og sånn er det ikke i Surndal, sier Garté.

Noen av hans sterkeste juleminner fra barndommen kommer fra nettopp nyttårsaften.

– Det var vill vest! En gang husker jeg naboene kom løpende bort for å fortelle oss at det brant på verandaen vår. De hadde nemlig skutt en rakett mot huset vårt, og så hadde den truffet en avfallspose, der noen byggematerialer tok fyr, humrer Garté.
 

Minnes gaver opp til taket

Hans aller første juleminne er derimot langt hyggeligere. I oppveksten tilbrakte han nemlig hver jul hos besteforeldrene på Sunndalsøra, der også resten av slekta var på plass.

– Bestemor og bestefar bodde i et lite rekkehus der det var lavt under taket, så juletreet kunne ikke være så høyt. Et år var vi så mange at det var så mange gaver at vi knapt kunne se treet stikke frem bak pakkene. Akkurat det husker jeg utrolig godt, smiler Garté.

Men det var ikke bare under treet at det var trangt.

– Vi som var på besøk sov i kjelleren, alle sammen. Det var rått og kaldt, men der og da, med varmen og samholdet som skapes i jula, var det så stas å overnatte der, forteller Garté.

Siden har han vært opptatt av å skape den samme varmen for sine kjære. For ham er tross alt jula en tid for å slappe av og være med familien, men det er også en tid for skriving.

– Jeg har et par egne bokprosjekter som jeg er i ferd med å sluttføre, men jeg har ikke hatt tid i ukene før jul, så nå gleder jeg meg til å skrive, sier han.


Skriver om natten

Julefreden gir ham inspirasjon, og den bidrar også til å gjøre skrivingen til en nærmest mediterende prosess.

– For meg er det en veldig ro og terapi i det å kunne sette seg ned og skrive etter at alle har lagt seg nå i romjula. Den type jobb er ren luksus, sier Garté.

Interessen for skriving fant han allerede det siste året på barneskolen, der motiverende lærere oppfordret ham til å fantasere og fortelle. Norsklærerne ved ungdomsskolen fortsatte å pushe ham, noe Garté setter umåtelig pris på.

– Uansett hva du blir flink i, vil det alltid være noen som kan hjelpe deg og ta det videre. Slik var disse lærerne for meg, sier han.

– Og på videregående fikk jeg en ny lærer, som plantet en idé i meg om at det ikke var skrevet en norsk råneroman ennå. Noen år senere skrev jeg den boka, smiler Garté.

Debutromanen «Burnout», en oppvekstskildring som tok for seg temaer som råning, mobbing og vennskap, kom ut i 2007.

Siden har 36-åringen gitt ut ytterligere fire bøker, kriminalromanen «Mr. Mike», den kreative fotodiktboka «Bokryggpoesi», romanen «Fuglehotellet», som ble nominert til Bokhandlerprisen, og som delvis er basert på hendelser fra Gartés eget liv, samt ungdomsromanen «Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean».

tiger garte skriver.jpg
– For meg er det en veldig ro og terapi i det å kunne sette seg ned og skrive etter at alle har lagt seg nå i romjula. Den type jobb er ren luksus, sier Garté.


Lite forlag med stor suksess

«Burnout» ble ikke bare inngangen til skrivingen for Garté, det ble også inngangen til litteraturen og forlagslivet. Enda han er utdannet innen økonomi og film, er det i forlagsbransjen han har gjort karriere. Han var med på flere oppturer i Juritzen forlag, og har også drevet et eget forlag, før han for et og et halvt år siden startet i det vesle forlaget Goliat sammen med Mark Jørgensen.

– Vi satser mye på krim, og har blant annet forfattere som Peter May og William Shaw, som har gjort det bra. Mays neste bok kommer ut på nyåret, og førsteopplaget er på 30 000 bøker. Det er mye for et lite forlag som oss, sier Garté, som samtidig peker på alle utfordringene bokbransjen står overfor.

– Med strømming både av lydbøker og film har det skjedd en veldig utvikling rundt hva folk lar seg underholde av. Flere forlag sliter, men vi har vært opptatte av å tilpasse oss endringene, og satser mot det vi tror kommer til å slå an, forklarer Garté og viser til bøkene de har gitt ut av svenske Jonas Moström, som har gjort det veldig bra i lydbokmarkedet.

2018 har i det hele tatt vært et godt år for Garté og Goliat. Med en omsetning på rundt ti millioner og et overskudd på rundt halvannen million, mener han de har vist vei for andre mindre forlag.


Jobben blir en hobby

Garté sier at også året som kommer ser ut til å kunne bli et godt år for Goliat. Og om suksessen skal vedvare, er det en ting som er viktigere enn alt annet; kvalitetslitteratur.

– Å finne de rette bøkene er som en skattejakt. Vi leter rundt på ulike nettsteder, reiser på messer i Göteborg, London og Frankfurt, der vi prater med agenter, men i bunn og grunn handler det om å lese manus på manus til vi finner noe vi tror folk vil ha, sier Garté.

Han innrømmer gladelig at han ofte sliter med å skille jobb og fritid.

– Å, det er en glidende overgang. Det hender at jeg tar meg selv i å sitte på t-banen og lese et manus og undre over om jeg leser dette for jobben eller for meg selv, ler han.

tiger garte 2.jpg
– Å finne de rette bøkene er som en skattejakt, sier Tiger Garté.


Ser endringer i lesernes preferanser

Garté leser med andre ord mye, mer enn folk flest, og som forlegger er det også viktig for ham å lese trender i litteraturen. I det siste mener han å ha sett en klar bevegelse innen krimlitteraturen, der tendensen er at leserne ikke lenger ønsker seg massemordere og groteske drap i krimlitteraturen, men mer virkelighetsnære drapsgåter, gjerne fra mindre tettsteder.

– Folk vil bli kjent med karakterene, de vil være med tilbake til barndommen deres for å se hvorfor folk ble som de ble, og hvorfor de begår de ulike forbrytelsene. I tillegg vil de ikke ha etterforskere som bare er fylliker eller pillemisbrukere, de vil ha ekte folk med dagligdagse problemer de kan kjenne seg igjen i, utdyper Garté.

– Samtidig vil folk, nå som før, ha fine bøker de blir grepet av, legger han til, og viser til årets store suksess, Kagge forlags «Snøsøsteren», som har solgt i et hundretusentalls eksemplarer.

– Alle forlag er på utkikk etter slike bøker. Ikke bare for pengenes skyld, men også fordi det er en god følelse å sitte på et fly og se at tre stykker rundt deg leser det du har vært med å gi ut. Da ser du at det treffer folk, sier Garté.


– Bøker er medisin

Personlig ønsket han seg ikke bøker til jul i år, ettersom han får de bøkene han har lyst på gjennom jobben, men det hender han oppfordrer folk til å overraske ham med ukjent og uoversatt litteratur.

– Jeg er derimot veldig glad i å gi bort bøker, ja, egentlig bare i det å se andre folk lese, sier Garté.

– I den verdenen vi lever i nå, med så mye samfunnsstøy, tror jeg bøker er noe flere har godt av. Det å sette seg ned, kjenne på roen, og lage sitt eget univers sammen med forfatteren, tror jeg er veldig sunt. Bøker er god medisin, smiler Garté.


Den blide forleggeren har derfor plukket ut tre lesetips til de rolige romjulsdagene vi nå er inne i:

Mona Høvring – «Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født». En bok som kom ut i høst, og som jeg liker godt. Høvring skriver bra. Hun er en lyrisk tøff forfatter som mange kan finne glede i å lese, tror jeg.

Simon Stranger – «Leksikon om lys og mørke». Stranger fikk Bokhandlerprisen for denne nå i år. Jeg synes det er en veldig fin historisk roman, der den tar for seg livet til Gestapo-agenten Henri Rinnan i Trondheim.

William Shaw – «Fuglekikkeren». En krim fra oss i Goliat. Første linje i boka avslører at politietterforsker William South aldri har etterforsket et drap før fordi han har drept selv! Så blir naboen hans drept, og han assisteres av London-etterforskeren Alexandra Cupidi som kommer til landsbyen for å bistå ham. Sammen dykker de ned i drapsgåten, samtidig som forhistorien til South nøstes opp.

Intervjuet med Tiger Garté er en del av en serie om utflyttede rindalinger og surnadalinger, laget av Mathias Bohlin Falch.
 

tiger garte boktips.jpg
William Shaws "Fuglekikkeren", som utgis av Goliat forlag, er blant Tigers beste boktips til rolige romjulsdager.