Liten dvergspissmus fra Lomundalen

I 2005 ble det trolig registrert liten dvergspissmus i Rindal. I alle fall var det snakk om det og Trollheimsporten var arena for debatten. Likevel var konklusjonen blant ekspertene at det trolig var ei vanlig dvergspissmus.

Nå plukker nye Trollheimsporten fram igjen disse historiene gjennom Naturmagasinet. Det finner du under Trollheimen på den burgunderrøde menylinja. I dag starter vi oppdateringa av 2005 med de sju første små natursakene. Klikk deg fram og finn meir om dvergspissmusa ved Kinna, rådyrbukk, steinflue, en tragisk dyreskjebne, fjellrypesteggen og et møte mellom mus og jaktfalk. Sjekk Naturmagasinet 2005 her.

Nedenfor finner du meir om den lille dvergspissmusa:

NOTAT LITA DVERGSPISSMUS (bilde til høyre)
Spissmusa ble funnet av Ole Geir Schanke, 6657 Rindal (tlf 71 66 67 89) ved Fredrikslia i Lomundalen, Rindal kommune i Møre og Romsdal. UTM 32V NR 210 033, kartblad 1521-3 (Løkken). Funnet ble gjort på sommeren (sist i juni) i 1994, og det var gårdskatta som kom med spissmusa i kjeften.
Dette dyret er det andre individet av lita dvergspissmus som er funnet i Rindal. Det første dyret ble funnet 19. juli 1967, 32VNR12140112, Løfald seter, 10km N Rindal sentrum, Nordmarka, 510 moh og oppbevares på Vit.mus. Trondheim_M3807. Dyret ble funnet av Birger Rindal, druknet i vannfat inne i hytte og er publisert av Pedersen 1968. Dette var første gang arten ble påvist i Norge, men senere viste det seg at et museum hadde fått inn et individ i 1926..
Liten dvergspissmus er Nordens minste pattedyr. Kroppslengden er 4 cm, halen er 2,5 cm og vekta 1,5-4 gram.
Dvergspissmus er ca 4,5-6,5 cm, halelengde 3,5-4,5 cm og vekta 2-6 gram.
Liten dvergspissmus skiller seg ut på grunn av:
- størrelsen
- bakfotlengden er på ca. 8 mm (mellom 7,5 og 9 mm)
- halen er betydelig kortere enn kroppen
- dyret er dessuten oftest trefarget, dvs. gråhvit mage, lysebrun side og mørkebrun rygg
Dvergspissmus er
- større
- bakfotlengden er 10 mm eller større
- har en tykk hale som nesten like lang som kroppen
- dyret er oftest tofarget, hvitgrå mage med brungrå rygg.
Viser også til faktaark om arten som jeg legger ved. Referansen til originalutgaven finner du på http://www.zoologi.no/fakta/index.htm.

Rindal 08.04.2005

Lars Olav Lund

LITEN DVERGSPISSMUS Status (NZF): UTILSTREKKELIG KJENT Sorex minutissimus Zimmermann, 1780

Global utbredelse og status
Et sibirsk faunaelement. Utbredelsen er nesten sammenfallende med lappspissmusas. Finnes på Sakhalin og Hokkaido (Corbet 1978, Sulkava 1990a).
I Europa ble arten oppdaget svært seint; i Finland i 1950 (Siivonen 1956) og i Sverige i 1967 (Bergström 1967). I Finland ser det ut til at dens utbredelse er rimelig godt kartlagt med mer enn 50 forskjellige lokaliteter fordelt over store deler av landet (Hanski & Kaikusalo 1989, Kaikusalo 1991). I Sverige er liten dvergspissmus hittil bare registrert ved fire lokaliteter (Fredga 1978).
Ikke truet globalt (IUCN) eller i Norden (Höjer 1995). Ikke tidligere rødlistet i Norge. Arten er oppført på Bern-konvensjonens liste III.
Utbredelse og bestandssituasjon i Norge
Arten ble, i likhet med i våre naboland, seint oppdaget i Norge. Dette skjedde i Norge i 1967 ved revidering av museumsmateriale (Pedersen 1968b). Seinere fant Aune (1970) et enda eldre museumseksemplar fra 1926. Fram til i dag har til sammen 14 eksemplarer blitt funnet, fordelt på ni forskjellige områder:
1 individ, funnet dødt, april 1926, 32VPR057006, Heggen ved Østrungen, Selbu, Sør-Trøndelag (Aune 1970) (ZMT).
1 individ, druknet i vannfat, juli 1967, 32V MQ8885, Nordmarka, Rindal, Møre og Romsdal (Pedersen 1968b) (ZMO).
1 individ, druknet i fallfelle, juli 1970, 32V NN213152, Buvassdalen, Nes, Buskerud (Wiger m.fl. 1972) (ZMO).
2 individer, druknet i fallfelle, august/september 1971, 32VNN266110, Nevlingen, Sør-Aurdal, Oppland (Wiger m.fl. 1972) (ZMO).
1 individ, druknet i fallfelle, august 1972, 32V NM444996, Bukollen, Flå, Buskerud (Wiger m.fl. 1972) (ZMO).
1 individ, druknet i fallfelle, sommer 1972, 32V MP9529, Hindflya, Sjodalen, Vågå, Oppland (Refseth m.fl. 1974) (ZMT).
1 individ, druknet i fallfelle, sommer 1973, 32V MP9629, Russliseter, Sjodalen, Vågå, Oppland (Refseth m.fl. 1974) (ZMT).

Kart som viser 10x10 km ruter med påvist forekomst av liten dvergspissmus (Kilde: NZF's Pattedyratlas).
1 individ, fanget for hånd, mai 1973, 32VPP5701, Innbygda, Trysil, Hedmark (Østbye m.fl. 1974) (privat eie?).
1 individ, fanget for hånd på snøen, 9.3.1985, 32VNR6329, Halsetaunet, Bymarka, Trondheim, Sør-Trøndelag (Bangjord 1993).
1 individ, fanget i klappfelle, april 1989, 33VUG615 945 Brusbarmyra, Grue Finnskog, Hedmark (Grüner 1998)(Grüner).
1 individ, fanget i levendefangstfelle, august 1995, 34WDB4539, Dividalen, Målselv, Troms (Frafjord 1996) (TM).
2 individer, skalle/kjevefragmenter funnet i rovdyrekskrement, juli 1996, 32VPQ5128, Femund, Røros, Sør-Trøndelag (van der Kooij 1997) (van der Kooij).
Artsbestemmelsen av individene rapportert av Pedersen (1968b) og Østbye m.fl. (1974) blir trukket i tvil av Frafjord (1996), men argumentasjonen er ikke overbevisende og funnene synes troverdige.
Den store geografiske spredningen i funnsteder og kunnskap om at arten forekommer i svært lave bestander og vanskelig lar seg fange med konvensjonelle feller, kan tas til inntekt for en forventning om at arten må forekomme på mange lokaliteter som vi i dag ikke kjenner til. Det foreligger ingen informasjon om artens bestandsutvikling.
Økologi
Opptrer i et bredt spekter av habitater. Forekommer også i hus (hytter) (Sulkava 1990a). Se under lappspissmus for en presentasjon av/redegjørelse om artens habitatvalg (argumen-tasjonen gjelder i enda sterkere grad for liten dvergspissmus, siden dette er den minste av våre spissmusarter). I Norge har arten også blitt funnet i svært ulike habitater og opp til 1.150 m o.h. (Olsen 1994).
Trusler
Ingen særskilte trusler er kjent. Se også under lappspissmus.
Forvaltningstiltak
Ingen spesielle tiltak synes påkrevet.
Jeroen van der Kooij

Referanser
Aune, O. A. 1970. Liten dvergspissmus, Sorex minutissimus, funnet i Sør-Trøndelag. Fauna 23 (4): 298.
Bangjord, G. 1993. Viltet i Trondheim kommune. Rapport nr. TM93/03. Miljøavdelingen, Trondheim kommune,. 140 s.
Bergström, U. 1967. Mindre dvärgnäbbmusen (Sorex minutissimus) ny art för Sverige. Fauna och Flora 62: 279-287.
Corbet, G. B. 1978. The mammals of the Palearctic region: a taxonomic review. Cornell University Press, London. 314 s.
Frafjord, K. 1996. Nytt funn av liten dvergspissmus i Norge. Fauna 49 (2): 59-61.
Fredga, K. 1978. Taiganäbbmusen Sorex isodon funnen i Sverige. Fauna och Flora 73 (2): 79-88.
Grüner, W. 1998 (manuskript) . Funn av liten dvergspissmus (Sorex minutissimus) på Finnskogen. Fauna.
Hanski, I. & Kaikusalo, A. 1989. Distribution and habitat selection of shrews in Finland. Ann. Zool. Fennici. 26: 339-348.
Kaikusalo, A. 1991. Pikkunisäkäsatlas 1991 [Distribution of small mammals in Finland]. Nisäkäsposti 30. 39 s. (På finsk med engelsk sammendrag).
Kooij, J. van der. 1997. Erfaringer med registrering av pattedyr på fjellet - om nytten av ekskrementanalyse. Fauna 50 (2): 63-67.
Olsen, K. M. 1994. Spissmus i Norge. Utbredelse, sportegn, bestemmelsestabell og bibliografi. Fauna 47 (4): 278-289.
Pedersen, J. A. 1968b. Liten dvergspissmus, Sorex minutissimus, ny art for Norge. Fauna 21: 123-125.
Refseth, D., Bevanger, K. & Fagerhaug, A. 1974. Funn av liten dvergspissmus i Sjodalen, Vågå. Fauna 27(2) : 81-84.
Siivonen, L. 1976. Nordeuropas Däggdjur. Norstedt. 192 s.
Sulkava, S. 1990. Sorex minutissimus Zimmermann, 1780 - Knirpsspitzmaus. S. 207-214 i: Niet-hammer, J. & Krapp, F. (red.). Handbuch der Säugetiere Europas. Band 3/1. Aula-Verlag, Wiesbaden.
Wiger, R., Brekke, O. & Selboe, R. 1972. Funn av liten dvergspissmus i Sør-Norge. Fauna 25 (4): 229-233.
Østbye, E., Mysterud, I., Dunker, H. & Halvorsen, G. 1974. Liten dvergspissmus, Sorex minutissimus Zimm., påvist i Trysil, Hedmark. Fauna 27 (4): 225-22