Lørdag
Lørdag Skyet
-2°
Skyet
Flau vind
Søndag
Søndag Lettskyet
Lettskyet
Svak vind
Tips en venn
Send til e-post:
Fra e-post:
Melding:
Kode 
brage kristian einum 2015

Livet etter Utøya

Fire år er gått siden bombeangrepet i regjeringskvartalet i Oslo og massedrapene på Utøya. Som deltaker på AUFs sommerleir havnet Brage Kristian Einum fra Surnadal midt i dramaet 22. juli 2011. 

På den hjerteformede øya ble 69 forsvarsløse mennesker drept. De fleste ennå ikke fylt 18 år. 66 ble skadet. I tillegg ble ytterligere 8 mennesker drept og et tredvetall såret i bombeangrepet i regjeringskvartalet.

Et tjuetall av de over 500 ungdommene som var på AUF-leir på Utøya 22. juli 2011 var fra Møre og Romsdal. To av disse ble drept på Utøya, og en person fra Møre og Romsdal mistet livet i bombeangrepet i regjeringskvartalet.

En av ungdommene på Utøya denne sommerdagen var Brage Kristian Einum fra Surnadal. Einum var da 17 år gammel, og deltok på sin første AUF-leir. Fryd og glede ble brått og brutalt erstattet av skudd, redsel og massedrap.

Brage tar oss med tilbake til den fatale dagen 22. juli 2011:

På denne tiden var jeg politisk aktiv, og gledet meg til innholdsrike og trivelige dager sammen med venner på Utøya. Med unntak av dårlig vær, var dagene fine og opplevelsene mange. Jeg husker at Gro Harlem Brundtland var på besøk på øya denne dagen, bare timer før marerittet startet. Utover dagen og kvelden 22. juli var det planlagt mange aktiviteter, og jeg husker at jeg tenkte at jeg begynte å bli sliten. Dette var jo en fredag, og leiren har pågått noen dager.

Utpå ettermiddagen fikk jeg en SMS med pappa, der han forsikret seg om at jeg ikke var i Oslo. En bombe hadde gått av i regjeringskvartalet, og han var naturlig nok bekymret. Jeg kunne berolige han og resten av familien med at jeg var langt unna Oslo - på trygg grunn på Utøya.

Alle på øya ble kalt inn til et informasjonsmøte i hovedbygningen i forbindelse med terrorangrepet i Oslo. Mange ble bekymret, men jeg tenkte ikke så mye mer over det. Jeg følte ikke det angikk meg nor særlig. Etter møtet gikk jeg mot matsalen for å spise middag.

Mens jeg satt i matsalen la jeg brått merke til at menneskene ute oppførte seg merkelig, og virket stresset på et vis. Jeg hørte smell, og tenkte umiddelbart at det var fyrverkeri eller at noen forsøkte å være morsomme. Men stemningen forvandlet seg raskt til panikk og redsel. Vi hørte tydelige skudd, og la oss ned på gulvet sammen med mange andre. Det ble lettere kaos i bygningen, og jeg husker godt at jeg ville ut, men ble stoppet ved døren av noen som sa at vi så absolutt ikke måtte gå ut. Jeg ble fullstendig grepet av panikk og var sikker på at jeg skulle besvime. At dette var slutten.

På en eller annen måte kom vi oss ut, og løp mot skogen på sokkelesten. Vi løp videre ned mot vannet, og hørte hele tiden skuddene rundt oss. Jeg klarer ikke å svare på om jeg så gjerningsmannen. Du får et tunnellsyn og blir voldsomt fokusert, så jeg husker ingen ting annet enn at jeg løp og løp. Da jeg kom ned til vannet var planen å begynne og svømme. Heldigvis ble jeg overtalt av noen eldre mennesker om å heller finne en gjemmeplass. Jeg er veldig glad for det i dag, for som vi vet, så gikk det ikke godt med alle som kastet seg i det iskalde vannet.

Jeg beveget meg rundt øya for hele tiden å komme lengst mulig unna skuddene. På et tidspunkt hørte jeg at de kom nærmere, og bestemte meg da likevel for å svømme. Det ble med noen få svømmetak, før jeg skjønte at dette ikke ville gå. Jeg hadde alt for mye klær på meg. Da jeg snudde meg så jeg ei jente jeg kjente godt fra Kristiansund. Hun stod gjemt i en fjellsprekk over vannet sammen med flere andre. Hun vinket meg til seg, og vi klarte å trenge oss sammen. Vi var svært redde på dette tidspunktet. Jeg var overbevist om at det bare var et tidsspørsmål før terroristen ville oppdage oss. Hadde han gått  ut til odden, ville han lett ha sett oss. Utrolig nok gikk han aldri dit. Vi så at skuddene haglet i sjøen foran oss, så det er ingen tvil om at han var nær oss.

Vi stod i hulen i nesten to timer før vi ble reddet. Da kom det en mann og ei dame å plukket oss opp med båten sin. Jeg følte en enorm lettelse, men glemmer aldri synet som møtte oss fra båten. Alle de døde kroppene som lå langs strandkanten...

Da vi kom over til landsiden ble vi fraktet med bil til Sundvolden Hotell. I bilen fikk jeg låne en mobiltelefon, og ringte til mamma for å si at jeg var i trygge hender. Det var en samtale de hjemme hadde ventet på, og helt sikkert aldri glemmer. Onkel Bjørn Tore hentet meg på hotellet om kvelden, og tok godt vare på meg til jeg ble gjenforent med familien.

Brage kjente ei jente fra Volda som ble drept. De øvrige vennene fra Nordmøre kom fra terrorangrepet uten alvorlige skader.

Tiden etter terrorangrepet

Brage innrømmer at tiden rett etter terrorangrepet var tøff.

- Jeg var redd for det aller meste, og skvatt av alle lyder. Bare det å dusje var skummelt. Bildører som smalt og andre lyder som for andre er naturlige, var for meg skremmende. Etter hvert som tiden gikk, ble det heldigvis bedre. Likevel kan jeg fortsatt reagere på enkelte lyder, sier Einum som skryter av oppfølgingen han fikk i Kristiansund.

- Jeg bodde på hybel i Kristiansund på denne tiden, og ble svært godt ivaretatt. Alle fikk tilbud om psykolog, og for min del kan jeg si at jeg fikk den oppfølgingen jeg hadde behov for.

Brage bor nå i Trondheim, hvor han studerer til bachelorgrad i utøvende musikk. Han har ved flere anledninger gjort seg bemerket med måten han håndterer tangentene på, og blir av mange beskrevet som et musikalsk geni. Målet er å kunne leve av musikken.

En travel studenthverdag og mange musikkoppdrag har ført til at Brage nå har fått terrorangrepet på avstand.

- Det siste året spesielt har jeg hatt veldig mye å gjøre, både på skolen og på fritida. Jeg tenker ikke lengre så mye på det som skjedde. Så langt i fra hver dag. Livet har gått videre, og vi kan konkludere med at jeg har det veldig bra, smiler Einum som ikke tror at han har forandret seg nevneverdig på grunn av hendelsen.

- Du kan nok kanskje si at jeg ser lysere på livet, og setter mer pris på det i rundt meg. Men alt i alt lever jeg slik som før 22. juli 2011. Bortsett fra at jeg har blitt fire år eldre, og ikke lengre er politisk aktiv. Jeg har meldt meg ut av AUF, og har bestemt meg for å være politisk nøytral, sier Einum som poengterer at han selvsagt vil stemme ved årets kommunevalg.

brage kristian einum portrett_690x456.jpg

Medieoppmerksomheten

På fireårsdagen åpnes 22. juli-senteret i høyblokka i Regjeringskvartalet i Oslo. Der skal utstyr som ble brukt under angrepet stilles ut, og man vil blant annet kunne finne rester av bombebilen, falsk ID-kort, politiemblemer og gjenstander som mobiltelefoner og kameraer som lå igjen etter deltakere på AUFs sommerleir på Utøya.

Samtidig ble det nettopp kjent at gjerningsmannen har fått studieplass ved Universitet i Oslo.

Hva tenker du om oppmerksomheten gjerningsmannen får, Brage?

- Helt ærlig så har jeg satt meg svært lite inn i dette. Jeg har registrert det, men når jeg ser medieomtaler som omhandler 22. juli 2011, så hopper jeg elegant over saken. Jeg har fått mer enn nok, og orker ikke å forholde meg til mer. Jeg har så mange andre fornuftige ting å bruke tiden min på, avslutter Einum.

Vi takker Brage for et åpenhjertelig intervju, og ønsker han lykke til videre med studiene og fortsatt god sommer!