.png)
Ljøstjyv, og litt gøttj og litt turt
Edgar Kattem skriver:
- Det har vært litt lite fart i dialektspalta de siste ukene, og sjøl må jeg med skam bekjenne at jeg ikke har gitt svar på ordet "ljøstjyv" som jeg spurte om for ei god stund sida. Ordet hørte jeg første gang av bestefar og bestemor. Det var den tida jeg var sammen med dem bortpå setra. Om kvelden når vi tente på talglyset (eller mer korrekt stearinlyset), passa bestefar på å klippe bort den delen av veika som krøkte seg til sides og nedover. Denne kroken på veika gjorde at flammen vart skeiv, og kanten på lyset smelta ned på ei side og det begynte å renne stearin nedover lyset. "Lyt kløpp tå ljøstjyven," sa bestefar, og var ute med saksa for å få flammen på lyset rett att. Men dette var kanskje viktigere den tida det var heimstøpte lys av talg, enn det er med dagens lys av stearin?
- Det har vært litt lite fart i dialektspalta de siste ukene, og sjøl må jeg med skam bekjenne at jeg ikke har gitt svar på ordet "ljøstjyv" som jeg spurte om for ei god stund sida. Ordet hørte jeg første gang av bestefar og bestemor. Det var den tida jeg var sammen med dem bortpå setra. Om kvelden når vi tente på talglyset (eller mer korrekt stearinlyset), passa bestefar på å klippe bort den delen av veika som krøkte seg til sides og nedover. Denne kroken på veika gjorde at flammen vart skeiv, og kanten på lyset smelta ned på ei side og det begynte å renne stearin nedover lyset. "Lyt kløpp tå ljøstjyven," sa bestefar, og var ute med saksa for å få flammen på lyset rett att. Men dette var kanskje viktigere den tida det var heimstøpte lys av talg, enn det er med dagens lys av stearin?
Så var det Kirsti Helgetun som hadde så mange artige betraktninger om ordet gau, og gøttj. Da får jeg bidra med det motsatte - med litt omkring ordet turt. Det er som kjent det stikk motsatte av gøttj. Tur og turt representerer vel det meste av det som er både trasig og utrivelig og lite måtsamt!
Jeg minnes i alle fall ei historie i fra Romundstadbygda, som vart fortalt først på 1960-talet og som seinere er blitt en liten "lokal klassiker". Som mange rindalinger veit kom det en ny dyrlege til Rindal for omkring femti år sida, og dette henda før dyrlegen vart heilt innkjørt med rindalsdialekta:
Det var en gardbruker oppi Romundstadbygda som ringte til dyrlegen, det var ei ku som hadde fått "mjøk-feber", og trong hjelp av dyrlegen. Dyrlegen kom, og sammen med gardbrukeren gikk han mot fjøset. No var det slik at fjøset på denne garden for lengst hadde sett sine beste dager, det var riktig av gammelsorten. Før garsbrukeren åpna fjøsdøra beklaga han dette faktum for dyrlegen, og sa - som sant var: "E he nå bærre så turt fjøs". Så kom de fram til kua, og der var det heller ikke mye bedre. "Det e nå bærre ei tur ku, ho he så turt jur og så ture spænna", var dommen eieren ga over kua si.
Det vart sagt at dyrlegen spurte om kva ordet turt betydde da han kom fram til neste plass oppi Romundstadbygda.
Så minnes jeg ei historie som jeg hørte fra ei lærerinne jeg hadde oppi Storliskulen. Ho var fra Surnadal, og det henda av og til at forskjellen på dialekta mellom de to kommunene vart nemnt. Især minnes jeg orda "sjutti" og "æppelsin". Lærerinna fortalte en gong om en rindaling de hadde på besøk, og da vart det snakka om en gutt som ikke hadde vært berre heldig med alt her i livet. Da hadde rindalingen som var på besøk sagt noe slik som "de må nå vårrå turt fær sa guta så he vårte så tur".
Men stort sett må vi være enige om at "det e mykkjy gauar når det e gøttj".
Jeg minnes i alle fall ei historie i fra Romundstadbygda, som vart fortalt først på 1960-talet og som seinere er blitt en liten "lokal klassiker". Som mange rindalinger veit kom det en ny dyrlege til Rindal for omkring femti år sida, og dette henda før dyrlegen vart heilt innkjørt med rindalsdialekta:
Det var en gardbruker oppi Romundstadbygda som ringte til dyrlegen, det var ei ku som hadde fått "mjøk-feber", og trong hjelp av dyrlegen. Dyrlegen kom, og sammen med gardbrukeren gikk han mot fjøset. No var det slik at fjøset på denne garden for lengst hadde sett sine beste dager, det var riktig av gammelsorten. Før garsbrukeren åpna fjøsdøra beklaga han dette faktum for dyrlegen, og sa - som sant var: "E he nå bærre så turt fjøs". Så kom de fram til kua, og der var det heller ikke mye bedre. "Det e nå bærre ei tur ku, ho he så turt jur og så ture spænna", var dommen eieren ga over kua si.
Det vart sagt at dyrlegen spurte om kva ordet turt betydde da han kom fram til neste plass oppi Romundstadbygda.
Så minnes jeg ei historie som jeg hørte fra ei lærerinne jeg hadde oppi Storliskulen. Ho var fra Surnadal, og det henda av og til at forskjellen på dialekta mellom de to kommunene vart nemnt. Især minnes jeg orda "sjutti" og "æppelsin". Lærerinna fortalte en gong om en rindaling de hadde på besøk, og da vart det snakka om en gutt som ikke hadde vært berre heldig med alt her i livet. Da hadde rindalingen som var på besøk sagt noe slik som "de må nå vårrå turt fær sa guta så he vårte så tur".
Men stort sett må vi være enige om at "det e mykkjy gauar når det e gøttj".
