Man lar ikke noe dyr ligge igjen og seigpines til døde

I formiddag hadde jeg, og flere med meg, en makaber opplevelse. Vi fikk beskjed om at en katt lå påkjørt på veien ved innkjøringa til Rindalshuset/skolen, skriver Bodil Arnestad i dette leserinnlegget.

I formiddag hadde jeg, og flere med meg, en makaber opplevelse. Vi fikk beskjed om at en katt lå påkjørt på veien ved innkjøringa til Rindalshuset/skolen.

 

Ja, alle kan være uheldige, men: Man lar da ikke dyret bare ligge halvdød igjen i veibanen???  "Heldigvis" var den så skadet at den døde fort av seg selv, og slapp ligge unødig lenge og pines (og vi, tre damer, slapp å ta livet av den).
Det er forøvrig 30-sone der. Det skal da vel egentlig litt til for å kjøre på en katt i slik lav fart? Ergo: Jeg tror nok bilen har hatt større fart! 
 
Vi tok affære: Fjernet katta, "pyntet" opp ulykkesstedet, og varslet eier - som vi tilfeldigvis vet hvem er.
 
Som sagt skjedde dette like ved skolen. Synes virkelig synd på det barnet som eventuelt hadde kommet først borttil!  Har selv opplevd å stå og se på katten min bli påkjørt da jeg var 7 år, det sitter i enda! Synes det var som i går, at jeg sto ved veien med blod på støvlene, og katta foran beina...
 
Om man ikke vet hvem sin katt det er, så la gå med det. Men sjekk i det minste om dyret er dødt, og fjern det! -Dette siste gjelder forøvrig alle typer påkjørsler: Man lar ikke noe dyr ligge igjen i veibanen, og seigpines til døde!!!
 
Mvh
Bodil A.