
Tørsåskyrkja på sitt beste
Meir frå søndag ved Tørsåsløa
- Eller var det Tørsåsløa som hadde vorte fleirbrukshus? Sundag var den eigna til kyrkje. Som den var eigna til kafè. Visstnok var løa både varmestove og samlingspunkt for skiløparar òg. Det er sokneprest Lene Gåsvatn, eller Lene prest, som skriv dette til Trollheimsporten etter det første besøket sitt på Tørsåsløa.
Arrangementet sundag starta med gudsteneste. Forenklinga av liturgien skulle bli kompensert av musikken. Kva gjer me vel ikkje når me manglar kyrkjeklokker, anna enn å få trekkspelaren Jan Sturla Jensvold til å spele “O when the Saints go marching in....” Så samla kyrkjelyden seg: Nokon inne, nokon ute og nokon utanfor høyrevidde. Samla sett skulle me bli om lag 120 på gudstenesta som neppe skulle bli meir dryg enn bakkane opp til Tørsåsløa.
Så var det skirenn for alle. Ei runde i løpa kvalifiserte for fine premiar sponsa av Telenor. Det kan vera det vil vanke flust med blå ryggsekkar, vassflasker, buff og luer i Rindal etter dette skirennet.
Eit arrangement av slikt kaliber krev sitt av dugnad og samarbeid. Rindals-Troll og Skigruppa har så sterk rutine på den slags at det synest som at ting går av seg sjølv.
Dette skriv Lene prest til Trollheimsporten.
Foto: OleT
Så var det skirenn for alle. Ei runde i løpa kvalifiserte for fine premiar sponsa av Telenor. Det kan vera det vil vanke flust med blå ryggsekkar, vassflasker, buff og luer i Rindal etter dette skirennet.
Eit arrangement av slikt kaliber krev sitt av dugnad og samarbeid. Rindals-Troll og Skigruppa har så sterk rutine på den slags at det synest som at ting går av seg sjølv.
Dette skriv Lene prest til Trollheimsporten.
Foto: OleT

.png)













