Mens du venter på ambulansen

Rykker ut hvis ambulansen er mer enn 20 minutter unna

"Mens du venter på ambulansen" er et kursopplegg fra Norsk Luftambulanse. I distriktene er det ofte store geografiske avstander og lengre responstid på ambulanseberedskap. Målet med dette kurset er å etablere en lokal beredskap basert på brannmannskaper og helsepersonell. Disse skal kunne ta hånd om pasienten inntil profesjonell hjelp kommer fram, og ta de første livsviktige, grepene ved utrykninger. Med et finmasket akuttmedisinsk sikkerhetsnett kan pasienten i større grad sikres god og livsviktig hjelp de første kritiske minuttene.

Etter å ha gjennomført kurset skal brannmannskapene kunne rykke ut til syke og skadde i tilfeller hvor ambulansen er mer enn 20 minutter unna. Det betyr at om noen blir syk, også hjemme hos seg selv, kan det være brannfolk som kommer først til unnsetning. De har med seg hjertestarter og annet avansert førstehjelpsutstyr. De kan for eksempel gi pasienten surstoff mens de venter på helsepersonell. I samråd med AMK-sentralen vil de også kunne avgjøre om luftambulansen skal rykke ut.

Styrker lokal beredskap

Kurset i Rindal ble gjennomført med fire instruktører fra Norsk Luftambulanse. Kursleder Arve Eliassen forklarer at Norsk Luftambulanse tilbyr dette kursopplegget til alle norske kommuner.

- Ideen og tanken bak dette opplegget er å skape trygghet og styrke lokal beredskap uten at det koster skjorta, sier Eliassen.

Han forteller at det hender at ambulansen er ute av bygda i en periode, og i enkelte tilfeller kan brannmannskapene nå fram til pasienten raskere enn ambulansen i nabokommunen. Det kan berge liv og helse. Brannberedskapen finnes jo allerede i kommunene, og brannfolkene deltar jo allerede i trafikkulykker o.l. Det er vokse folk som er vant til å mestre stress og vanskelige situasjoner.

Eliassen mener at det kanskje viktigste oppgaven til brannmannskapene i slike tilfeller blir å være til stede og skape trygghet i situasjonen.

Rindal brannvesen har hatt hjertestarter i mange år, så det har de også tidligere fått opplæring på å bruke.

Erfaringene er gode

Ca 110 norske kommuner har tatt dette systemet i bruk i løpet av de siste fem åra. Det er derfor allerede godt utprøvd, og Eliassen sier at erfaringene er gode.

- Brannvesenet og kommunehelsetjenesten er involvert i opplegget, sier han. - Når kurset er gjennomført blir vi enige med brannsjefen i kommunen om når systemet skal tre i kraft. Så fortsetter vi med å kjøre flere kurs og trene innimellom.

Da Trollheimsporten var innom onsdag formiddag var kursdeltakerne delt inn i fire grupper, og rullerte mellom fire ulike stasjoner med praktiske øvelser. Øvelsene dreide seg om varmekonservering, stoppe blødning fra åpent sår, teknikk for å flytte en pasient med mulig rygg- eller nakkeskade og å ta en skadet pasient ut av en bil. Kursdeltakerne skulle i størst mulig grad løse casene selv, men ble stoppet og fikk rettledning om de gjorde noe feil.

Kursleder Arve Eliassen instruerer kursdeltakerne om hvordan de best hjelper pasienten med å holde på kroppsvarmen.


Her stoppes blødning i et åpent sår i et lammelår.


Kursdeltakerne lærer hvordan de drar hjelmen av en person med mulig rygg- eller nakkeskade.


Instruktøren er den "skadede" personen inne i bilen.


Kursdeltakerne får fortløpende tilbakemeldinger på om de behandler "pasienten" riktig.




Samarbeid er viktig. En må ta ledelsen.

Det verste er å vente uten kunne gjøre noe

Kursdeltakerne vi snakket med var veldig fornøyd med kursopplegget og instruktørene. De syntes at det er betryggende å lære mer om livreddende førstehjelp. Den verst tenkelige opplevelsen er jo å rykke ut til en ulykke og måtte vente på helsepersonell uten å kunne gjøre noe, mente de. Nå får de også mer utstyr, og lærer å bruke det.