Mer om bøttknappen

Edgar Kattem skriver: Det vekte gamle minner da jeg leste gåta (rakkelspørsmål) som Joralf Halgunset kom med. Denne kjente jeg att. Det er rett som Ragnhild Stavne Bolme skriver at det er bøttknappen som er "ytest på hava". Jeg mener å minnes at det vart sagt "ytest e hava", men der skal jeg ikke garantere hukommelsen min.

Så litt om ordet bøttknapp. De fleste har vel sett ei gammeldags trebøtte, laget av staver (samme prinsipp som ei tønne). To av disse stavene var lenger enn de andre, og denne forlengelsen av de to stavene var ørene på bøtta, der havet (hanken) var festa. I disse ørene var det boret hull. Havet var av bøyd tre, og det var boret hull i havet, på kvar ende. Når havet vart sett på plass, vart en trenagle plassert gjennom hullene i havet og gjennom tilsvarende hull i ørene på bøtta. Dermed satt havet fast på bøtta.
   Denne trenaglen var spikket av tre, og slik at det var et hau på eine enden, som på en nagle, eller spiker. På andre enden vart det boret et høl på tvers gjennom heile naglen, og en låsepinne vart slått inn. Dermed ble naglen holdt på plass. Denne naglen var det som var kalla en bøttknapp. (Er forresten ikke heilt sikker, var det heile naglen som var bøttknappen, eller var det berre hauet på naglen?)
   Men ordet bøttknapp hadde og ei anna betydning. Det var et klengenavn på gutonger i konfirmasjonsalderen (en nykonfirmant). Derfor var det brukvisen å stille dette rakkelspørsmålet til gutonger i den alderen. Jeg minnes at jeg sjøl fikk stilt dette spørsmålet av bestefar min på Kjerkholtbakken da jeg "gikk for presten".