Mer om snøskutere

Her kommer et leserinnlegg til om snøskuterkjøring. Det er fra en som har erfaring både med egen snøkuterkjøring (fra bl.a. Hjelpekorpset) og med ungenes.

Hei på dere bygdafolk, ny vinter med snøskuterhistorier.
E blir så lei, kan itt dåkk prøv å snakk med ungdommen som drar forbi med
sa stor snøskutra. Eg har prøvd og det ga resultat, vi samla ungdommen rundt
oss å prata en hel kveld. En kveld der vi fikk prata å diskutert løsninger
på enkelte problem, så i ettertid har det blitt kjørt på en annen måte så vi
kunne leve med. Med så mye penger og fristelser som det er blant oss, er det
vanskelig å stå i mot når utviklingen raser forbi.
 
Eg har fått så det svir mange ganger fra folk som har ringt meg å klaget på
mine barn og andres barn, å snakke med sine barn når andre foreldre gir f....
er helt bortkastet. Eg har prøvd å prate med flere til ingen nytte, til
dere foreldre som har så god råd at dere kan kjøpe nye snøsnøskutere, 4
hjulinger, crossmotorsykkler og deler osv., tenk dere om. Det er ikke barna/
ungdommen det er noe galt med, men vi som foreldre må ta æren for å gi
fristelsen i fanget på våres barn.

I tillegg har barna blitt voksen, dem tjener bra og prioriterer å leke seg
litt lenger enn andre. Men leken bærer galt avsted i storfart uti villmarkens
gleder, å lage felles spor er ingen utfordring. Men å utfordre villmarkens
travere med å suse forbi i vill fart,  er en fryd ogen spenning som ingen
ende tar. Dette er som en film uten våpen, der helten er bak rattet og
skurken er den som vandrer fredelig på sine ski (eller omvendt). En bitter
kamp som Politiet prøver å bekjempe både fra himmelen og  fra bakken, og
noen blir tatt men da skriker vi opp. Enn å bruk så mye penger på en skuter,
når politiet ikke kan komme når liv står på spill. Skal vi la politiet ordne
opp, eller skal vi ta saken i egne hender å vise ungdommen at slik kjøring
vil vi ikke ha. Vi må bli enig om at skuteren er kommet for å bli, men
hvordan skal vi leve med  dette udyret som er en stor glede for mange.
 
Men en honnør til ungdommen, dere er både trivelig og fin. Så tenk dere om
når dere får barn,  og ikke legg skjul på hvor artig og farefullt livet er både
med og uten penger, del dine historier med de små og fortell at det eg gjorde
som barn ikke er så populært blant De store.
 
Livet med snøskuteren er kommet for å bli, men ikke la dette splitte livet
rundt oss. Prøv å prat i lag, si din mening direkte til oss uten å gå på
avisjakt hvert år.
 
Til dere som drar ut i fjellet for å ta bilder av snøskuternaturen,
håper dere får en travel vinter. For avisene må ha stoff å skrive om, og er
du heldig kommer det et bilde av deg også når du kjører på hytta di med
proviant til helga. Ja ja, eg veit at du har løyve, men skrev du opp alle
turene du gjorde. Eller er du som eg, skrev når våren kom for da hadde snøen
forsvunnet og ingen kunne spore meg opp. Eg har skuter og kjøre gjør eg, men
ikke i 100 og ikke oppå fjelltoppene. Men så er eg ingen ungdom lenger, men
eg er far til 3 og bestefar til ei lita pi. Eg har ingen ting å skjule så ta
dere en tur i vinter, ta med fotoapp. så ska eg vise dere hvor dere får tatt
bilder uten spor.
 
Til dere unge som raser av sted, tenk dere om før dere drar. Ikke ta med
dere kamerater fra Meldal, Rennebu, Orkdal og Surnadal. Ikke kjør i andres
spor, legg turen til et sted der ingen kunne tru. For er det  bare dere
kjære bygdaungdom, så er der ikke mange av dere der ute. Tenk også på meg,
den gamle mann som sitter på skutersetet og nyter fjellets gleder i en fart av
20. Min brede gode kompis liker ikke de smale dype spora som dere steller i
fjellet, eg hater dem så legg turen langt unna mine spor. Og la gamle far få
slippe prakket dere gir, men kom til min hytte så er det kaffe å få.
 
Skriv gjerne til meg og si din mening, men det du skrive kommer ikke på
trykk. Så neste gang du møter noen av mine der ute, stopp dem og si din
mening og vær bestemt i dine ord. Det vil hjelpe oss foreldre som sliter med
å nå fram med fyfy, ikke gjør dette her. Håper vi alle får en fredelig vinter
i Rindalen.
 
(Eg håper at det ikke går så langt at de som får problemer i fjellet ikke tør å
spør om hjelp.)
 
Hilsen
Jon J. Storholt
jstorhol@online.no
99257044