Mor og datter gjenforent etter 38 år

Vi treffer Maria (39) hjemme i Bøfjorden, hvor hun bor sammen med mannen Ingebrigt og barna Fredrik (11) og Mathilde (8). Maria er oppvokst i Sparbu i Trøndelag sammen med adoptivforeldrene Laila og Johannes Bragstad, og lillesøster Elisabeth som også er adoptert.

Historien til Maria starer i byen Busan i Sør-Korea 10. juni 1981. Moren til Maria var bare 16 år gammel da hun fødte en velskapt liten pike. Dagen etter at Maria ble født, ble det bestemt at hun skulle settes bort - mot mors vilje. For moren til 16-åringen var det uaktuelt å beholde barnet i familien. Først og fremst av kulturelle årsaker - en ung alenemor ville sverte familiens rykte.

To dager gammel ble Maria plassert hos en fostermor som ga henne en trygg start på livet. Der bodde hun til hun ble adoptert til Norge 8 måneder gammel.

Adoptivbyrået Holt Children Services fulgte Maria til Fornebu flyplass, hvor spente adoptivforeldre fikk møte sin datter 29. januar 1982.

Det aller første bildet av Maria 

Feilinformert om bakgrunnen sin i 16 år
Alle adopterte har ei mappe som inneholder litt informasjon om opphavet, og hva som har skjedd så langt i livet til barnet. Det aller meste er strengt konfidensielt, og inneholder aldri navn på biologiske foreldre.

I mappen til Maria fikk adoptivforeldrene lese at jenta var funnet på trappa på politistasjonen i Seoul.

- Det er denne historien jeg alltid har levd med og trodd på, men som altså skulle vise seg å være helt feil, sier Maria.

I 1997 reiste Maria og adoptivforeldrene tilbake til Sør-Korea for første gang, og oppsøkte Holt for å se mer i mappen som adoptivbyrået har oppbevart.

- Overraskelsen ble mildt sagt stor når vi får lese den sanne historien. De satt med informasjon om hvem moren min var, og har visst det hele tiden. Der og da fikk jeg bare vite generelle ting som høyde og hvor mange søsken hun hadde. Jeg fikk ikke vite om hun var i live, sier Maria.

Maria har helt fra hun var liten jente tenkt på sin biologiske familie, og har fått god støtte i sine adoptivforeldre i jakten på familien sin.

- Dette er noe vi alltid har snakket åpent om. Jeg har hatt en fantastisk oppvekst hos verdens beste foreldre, og kunne ikke fått et bedre liv. Jeg trakk vinnerloddet, smiler Maria.

Et gjennombrudd i letingen
Maria ville ikke gi opp håpet om å finne sin biologiske familie, og reiste tilbake til Sør-Korea både i 2002, 2008 og 2012. Alle gangene oppsøkte hun Holt, og for hver gang fikk hun litt mer informasjon.

- Hvor mye informasjon jeg fikk var avhengig av hvilken sosialarbeider jeg møtte. Jeg fikk til slutt etternavnet til mor, men uten at det hjalp noe særlig. Det er tusenvis med samme etternavn i en by med 3,6 millioner innbyggere, sier hun.

Maria har forsøkt å finne sin mor hver gang hun har besøkt hjemlandet sitt, men uten å lykkes. Etter et besøk i Sør-Korea i april 2019 ble hun oppfordret av Holt til å søke om å få informasjon om sitt biologiske opphav. Det hadde Maria forsøkt en gang tidligere, uten at det førte frem. Likevel bestemte hun seg for å gi det et nytt forsøk i slutten av august i fjor.

- Søknaden blir sendt til staten, som igjen kan gi deg informasjon om hun er i live og siste oppdatert adresse, sier hun.

Etter drøye fjorten dager fikk Maria e-post fra Holt som kunne gi beskjed om at de har funnet adressen til biologisk mor. Brevet fra Holt om at datteren i Norge søker kontakt var blitt levert på døren til morens hjemadresse.

- Da var det bare å vente på svar. Sjansen for at jeg aldri ville høre noe mer var selvsagt stor. Det var slettes ikke sikkert at hun ville ha kontakt med meg. I de fleste tilfeller så svarer ikke de biologiske foreldrene på brevene som blir sendt. De frykter at noen skal få vite at de har født et barn. Ventetiden føltes uendelig lang, sier Maria.

Bare to dager etterpå fikk Maria en ny e-post fra Holt. Moren hadde tatt kontakt.

- Min biologiske mor var fra seg av glede. Hun har angret voldsomt, hatt dårlig samvittighet og tenkt på meg hver eneste dag. Jeg gråt av glede og lettelse. På verdensbasis er det kun ca 15% av alle adopterte som blir gjenforent med sin biologiske familie, så jeg vet jeg er utrolig heldig. Nok en gang trakk jeg vinnerloddet, smiler hun.

På adoptivbyrået i Busan hadde Maria lagt igjen et brev til sin mor, i tilfelle hun noen gang skulle ta kontakt. Dette brevet ble overlevert til moren, og nok en gang ble tålmodigheten til Maria satt på prøve.

- Jeg ventet og ventet, og sjekket mail flere ganger i timen. Svaret kom etter kort tid, og jeg er heldig som kjenner noen som kan koreansk og som kunne oversette for meg. I brevet fikk jeg blant annet vite at jeg har tre småsøsken, ei søster og to brødre. Alle fire bor sammen i et lite hus i Busan, og det er trange kår. Hun er alenemor, og tjener til livets opphold ved å lage mat som hun selger fra et telt i gata, sier hun.

Marias biologiske småsøsken har aldri visst at de har en eldre søster. Likevel ble beskjeden tatt imot med stor glede.

- De er oppriktig glade, og har vist meg stor respekt fra første dag. Min eldste bror kan litt engelsk, og vi holder kontakt med familien via Messenger og Facetime. Det er utfordringer både rundt språket og kulturen, men vi finner ut av det sakte, men sikkert, sier Maria.

Mor og datter gjenforent

Rørende gjenforening av mor og datter
I januar i år reiste Maria til Sør-Korea for å møte sin biologiske mor for første gang på 38 år. Med som støtte var adoptivmor og adoptivsøster, men på det første møtet var hun alene sammen med tolken.

- Togturen fra Seoul til Busan tar drøye to timer. Det var de lengste minuttene i mitt liv. Vi tok drosje fra stasjonen og hjem til familien min, og jeg kunne på lang avstand se at hun stod utenfor huset og ventet på meg. Hun reiv opp bildøra, og omfavnet meg. Det var et veldig følelsesladet øyeblikk, sier Maria.

Adoptivmor og adoptivsøster fikk også hilse på familien, og fostermoren som tok vare på Maria de første månedene kom også på besøk.  

Både Maria og biologisk mor kjenner på en bitterhet overfor adoptivbyrået som ikke ga Maria informasjonen hun trengte for å finne sin mor før i 2019.

- Dette kunne jeg fått visst som 18-åring. Vi føler vi har mistet unødvendige mange år sammen. Dette er spesielt tungt for min mor. Heldigvis er hun bare 55 år, og vi har forhåpentligvis mange fine år i vente. Nå gjelder det bare å bruke tiden godt, sier Maria.

Adoptivmor, biologisk mor, Maria og fostermor samlet i Sør-Korea i januar 2020

Drømmer om å få komme til Norge         
Moren i Sør-Korea har en drøm om å kunne få se hvordan livet til Maria er i Norge. Hvor hun har vokst opp, hvor hun bor nå og ikke minst få møte Ingebrigt, barnebarna og adoptivforeldrene i Sparbu.

- Min mor har aldri møtt adoptivfaren min. Hun har et sterkt ønske om å få møte han, slik at hun får takket for livet han og mamma har gitt meg. Hun er ekstremt takknemlig, sier Maria.

Maria sine søsken i Busan har knapt vært utenfor byen, og mor har aldri vært utenfor landegrensene. Norge er helt ukjent for alle sammen, og de har ingen midler til å kunne komme på besøk. Et tur for fire personer vil koste rundt 50 000 kroner. Det er for mye til at Maria kan spandere.

- Etter å ha gått mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å opprette en konto på Spleis. Det satt langt inne, for jeg liker ikke å be om penger på denne måten. Likevel tenkte jeg at det er verdt et forsøk. Det hadde betydd så mye for min mor å få komme hit, og jeg håper så inderlig på hennes vegne at vi får det til, sier Maria.

Drømmen er å få biologisk mor og søsken hit i løpet av sommerferien 2020.

- Eventuelle overflødige midler vil jeg gi til min biologiske mor, i håp om å lette hennes bekymring for å skaffe nok penger til husleie og mat i noen dager. Koronaviruset som herjer i Sør-Korea påvirker også jobben til mor. Gatene er nesten tomme, noe som får store konsekvenser for inntektene, sier Maria.

I skrivende stund har det kommet inn 18 200 kroner til prosjektet. Du kan gi din støtte via spleis.no/99475 eller via Vipps til telefonnummer 980 08 012.

- Jeg er utrolig glad for alle bidragene. Selv om det gjenstår en del før målet er nådd, tror jeg at dette kan gå veien. Tusen, tusen takk til alle som hjelper oss på veien mot målet, smiler Maria.

Maria Yoon Garthe hjemme i Bøfjorden sammen med hunden Stella