.png)
Verneområdeforvalter og Statens Naturoppsyn flytter til Øvre Dalen
Nær en halv million til lokalt knutepunkt i Rindal
Rindal kommune flytter verneområdeforvalter og Statens naturoppsyn (SNO) til bedre egnede og mer synlige lokaler - Øvre Dalen (Haltlihuset) - i året som kommer. Verneområdestyret for Trollheimen får nær en halv million kroner til utvikling av de nye kontorlokalene som skal være et knutepunkt for naturforvaltningen i regionen. - Her blir vi meir synlige og lettere tilgjengelige. Dette blir et flott knutepunkt for naturforvaltninga i Trollheimen, sier forvalter for verneområdestyret, Hege Sæther Moen.
I februar 2011 ble forvaltningsknutepunktet for Trollheimen landskapsvernområde lagt til Rindal kommune. Dette førte med seg opprettelsen av en stilling som verneområdeforvalter. Det er direktoratet for Naturforvaltning som melder dette i ei pressemelding.
Til høyre: Øvre Dalen (Haltlihuset) skal bygges om og i 1. etasje er det planlagt kontorlokaler for knutepunktet i Trollheimen.
Mer synlig for folk flest
Til nå har forvalteren hatt kontor ved Coop i sentrum av Rindal. Nå bygges det nytt på ei tomt midt i Rindal sentrum, der det nye kontoret blir lokalisert på gateplan. De nye kontorene blir universelt utformet og bedre tilgjengelige for besøkende. Nybygget reises nær skolen, museumsområdet og friluftsområdet «Tjønna», og ligger ved den planlagte kulturstien som er under utbygging i Rindal.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har tildelt 470 000 kroner til utvikling av kontorene og utstilling i det nye lokalet. I alt deler DN ut rundt 6.6 millioner kroner til utvikling av lokale forvaltningsknutepunkt over hele landet i 2012.
Naturverdiene forvaltes lokalt
I 2010 startet arbeidet med å opprette lokale styrer som skal forvalte nasjonalparker og større verneområder. De nye styrene overtar forvaltningsansvaret som fylkesmennene tidligere hadde. 45 styrer skal på plass, og mellom 40 og 50 nasjonalpark- og verneområdeforvaltere er ansatt, eller skal ansattes, lokalt. Disse skal ha arbeidsplassen sin i et knutepunkt som kontoret i Rindal.
Knutepunktene tilfører regioner med viktige verneområder sterke naturfaglige kompetansemiljøer. Nasjonalparkforvaltere, naturveiledere og prosjektledere innen naturbasert verdiskaping er eksempler på aktører som kan være en del av en samlokalisering. Tett samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer forsterker forvaltningsknutepunktene ytterligere.
Verneområdene våre er den mest verdifulle og sårbare delen av norsk natur som vi skal verne for etterslekten. Styrket lokaldemokrati i forvaltningen vil bidra til økt lokalt engasjement og kunnskap om verneområdene. Dette vil sikre at områdene forvaltes og ivaretas på en god og bærekraftig måte i samsvar med nasjonalt regelverk.
Gjennom sin plassering lokalt vil ansatte ved forvaltningsknutepunktene inneha førstehånds kunnskap om verneområdene, og forvalterne kan være aktive rådgivere for brukere og ulike lokale interessegrupper. Nasjonalparkstyrene foreslår hvor forvaltningsknutepunktene skal lokaliseres, og det endelige vedtaket gjøres av Miljøverndepartementet. Forvalterne er ansatt i det respektive fylkesmannsembete, og inngår på den måten i fylkesmannens fagmiljø for naturforvaltning, går det fram av pressemeldinga fra Direktoratet for Naturforvaltning.
