Naive rindalinger

Line Brekken har ved flere avisoppslag i det siste hevdet at Rindal har et stort rusproblem, men at vi "rindalingene" ikke vil se dette og er naive. Det refereres til to hendelser i disse avisoppslagene, den ene er mistanker om forgiftning og planting av dop på en privatfest og den andre saken er arrangementet Rock mot Rus i Rindalshuset. Det skriver Atle Norli i dette leserinnlegget.

Dop og andre typer rusmidler finnes selvfølgelig i Rindal som på andre steder. Dette er ikke noe nytt og dessverre ikke noe uvanlig. Det som er trist i denne saken er at Line Brekken ønsker å fremstille rusproblemet som langt større enn det sannsynligvis er grunn til å anta. Saken har eskalert i media og det fremstilles som bygda har et voksende og uoversiktlig rusmiljø. Rusmidler er både dop og alkohol. At tenåringene drikker alkohol kommer vel ikke som noen overraskelse på noen, slik har det vært i alminnelige tider. Dette må ikke oppfattes som noen bagatellisering, men mer som en konklusjon. Dop er rusmidler som har kommet til i de senere årene og i følge en del ungdommer er dette lite utbredt i Rindal.

 

Jeg er litt usikker på hvilke kilder Line Brekken referer til når hun hevder at dette er et stort og voksende problem, men jeg og en del andre foreldre til tenåringer har fått signaler på at det ikke er noen utbredt distribusjon og bruk av dop i Rindal. Mitt inntrykk er at ungdommen ikke kjenner seg igjen i disse påstandene og at det ikke er vanlig å bli tilbudt partydop på offentlige eller private fester, der den nevnte aldersgruppen frekventerer. Man kan ikke utelukke at det skjer, og muligens har det vært dop på den nevnte privatfesten, men dette tror jeg ikke er vanlig.

Når det gjelder konserten Rock mot Rus, som ble arrangert i Rindalshuset med lav oppslutning, har ikke dette noe med at foreldrene til dagens tenåringer fornekter at det finnes dop og andre rusmidler i Rindal, men snarere et signal om at arrangementet bar preg av å være iscenesatt på en lite profesjonell måte. Når ungdommene får medsendt et skriv hjem fra skolen som er underskrevet av en privatperson, som på eget initiativ har satt i gang en konsert mot rus, er jeg ikke overrasket over at oppslutningen ble lav. For meg var det uaktuelt å møte på dette arrangementet så lenge dette ikke var i regi av skole, kommune, helsesektor, politi, eller andre instanser som representerer forebyggende rusarbeid.

Det er mulig at jeg misforsto innholdet i invitasjonen, men arrangementet bar preg av kun å være et musikkarrangement uten noen vesentlig innhold av rusforebyggende arbeid.

 

Jeg tror dessverre at Line Brekken bommer med sine uttalelser når hun sammenligner den lave deltagelsen med at rindalingene ikke tror det finne et rusproblem i bygda.

Uttalelser i avisene om at det florerer med partydop i Rindal og at dette er ute av kontroll i bygda vår har fått stor oppmerksomhet blant ungdommene selv, og mange føler seg nok litt såret av det de oppfatter som misvisende fremstillinger av realitetene i saken.

Nei, jeg tror ikke rindalingene er mer naive enn andre.