Naturarven vår - i det små

Trollheimsporten skrev nylig at "Naturarven kan skape nye verdier". Men naturarv er ikke bare vakker natur(eksempelvis Trollheimen), det er også alt som lever, vokser og gror, kanskje rett utafor stuedøra vår. Også dét er
et besøk og et studium verdt, et billig studium, skriver Gunnar Bureid i ei melding til Trollheimsporten.

Saka om naturarven på Trollheimsporten finner du her på heimesidene til Direktoratet for Naturforvaltning.

 

Gunnar Bureid fortsetter: For å sitere mottoet som jeg så en norsk biolog underskriver med: "Jordbunnen er den fattige manns regnskog." Men også trærne våre, gjerne når de nærmer seg livets slutt eller har slokna helt! Noen fotoglimt fra det botaniske livet på slike trær:

Vi starter i det riktig små: Denne morkne vedbiten er 13 mm lang. Og full av "blomster" med runde blomkålhoder, som dere kanskje ser. "Blomsten" er en lavart, en knappenålslav - trolig arten bleikdoggnål. Uansett så er disse rødlista, de er altså en truet art i Norge. Disse mindre enn 1 millimeter store lavene vokser 100 meter fra trappa vår her i Løften, på en gammel, delvis morken alm.

Dette er litt av stubben etter ei stor gråor som ble felt i vinter. Sevja stiger fremdeles, men det lakserosa vi ser boble opp, er en gjærsopp. Ut av nettopp denne gjærsoppen utvinnes det et stoff som tilsettes fiskefôr og hønsefôr. Formodentlig for å forsterke fargen på laksen og eggeplommen... Vi forbrukere tar jo det meste for god fisk.
Bildene av gjærsopp og barksopp er ikke tatt i Rindal, men i fotografens barndomstrakter i nedre Telemark, for 2-3 uker siden.

En barksopp limer sammen tørre kvister. På engelsk heter denne soppgruppa nettopp glue fungus. Om den utnyttes industrielt, vet jeg ikke. Kanskje Casco eller 3M vet. Bildene av gjærsopp og barksopp er ikke tatt i Rindal, men i fotografens barndomstrakter i nedre Telemark, for 2-3 uker siden.

Dagens skjønnhet! En ung utgave av en poresopp som heter rødrandkjuke (før rødfargen har trukket utover mot hattkanten). Den avbilda soppen sitter i øyenhøyde på ei lita, død gråor ikke så veldig langt fra Rindal sentrum, om noen skulle komme på den tullete tanken å kikke etter den. Nærmere bestemt langs Løsetskogsveien, på toppen av den første bratte bakken opp fra Løften. Litt innpå sletta der er det et lite myrdrag på venstre side - der står gråora, bare få meter fra skogsveien!

Rødrandkjuke er ikke fullt så vakker lenger når den er utvokst - vil noen sikkert mene... Disse vokser på ei orkanfuru
(nyttårsorkanen 1992) i lia rett bak T-Komponent.

Mange av poresoppartene er flerårige, men en gang er livet slutt. Denne ildkjuka på ei gammal, morken selje ved bekken vest for Ner-Løset har neimen ikke lenge igjen. Ja, ildkjuka blei i gamle dager kasta i ovnen før folk la seg, glørne holdt seg gjerne til morgenen etter. Vi har forresten flere ildkjuke-arter (på osp, på bjørk, mfl.) like rundt oss, men det får kanskje bli en annen gang...