Nissehuset i skogen
Kjerringa var nyskjerrig som kjerringer flest og bøyde seg ned og undersøkte spora nøye. Her var det nok verken rådyr eller rev som hadde vært ute. Det var liksom spor etter små beksømsko og på høgre side av fotfala var det små høl i nysnøen som etter en stav. Aha, tenkte kjerringa, her er det nok nissefar sjøl som har vært ute og gått!
Kjerringa kunne ikke dy seg og begynte å følge spora som forsvant bak noen store grantrær. Men hva var det? Var det ikke noe svart som låg der i vegkanten?
Da kjerringa kom nærmere, fekk ho sjå at det var en vott som låg der i nysnøen. Nissen har mista votten sin! tenkte kjerringa. Jeg får henge den på ei grein her, så finner han den nok sikkert når har kjem att, tenkte ho, og tredde votten nedpå en grankvist ved sida av vegen.
Da ho kom litt lenger inn i skogen, såg kjerringa at nissespora svingte nedover mot et lite hus bakom ei stor gran.
Jasså, det er her nissen bor! Du skal sjå det er sjølve Liagrendsnissen som held til her, tenkte kjerringa og følgde spora videre
Akkurat da kjerringa runda nova på nissehuset, syntes ho så tydelig at ho såg et par raude nisseluer som dukka ned bakom ei trerot under ei gran, men heilt sikker var ho ikke
Ved husnova stod det to små kubbestoler. Her hadde nok nissefar og frua sittet juledagen og pusta ut etter den travle førjulstida, og nytt utsikten, tenkte kjerringa
Og utsikten var fin den, syntes kjerringa, -og jammen låg det ikke et nissehus på andre sida av dalen óg! Det er gjerne der Høgholtnissen bor, tenkte kjerringa, før ho måtte snu nasen heimover. Det begynte å bli kaldt. -No skal det jammen smake med en god, sterk kopp kaffe og ei goro eller tre, tenkte kjerringa
Da kjerringa kom heim såg ho på Trollheimsporten at det skulle være juletrefest i grendahuset atti Lomundala. Så, det var dit Liagrendsnissen skulle idag, tenkte kjerringa, Høgholtnissen måtte vel ha hjelp til pakkeutdelinga, for Lomundalingene skulle ha så ohorvelig mange onger, hadde kjerringa hørt
Dagen etter, da kjerringa var ute på sin vanlige luftetur, hadde det kommet bortimot halvmeteren med nysnø om natta, og alle spora var borte. Det var også votten som kjerringa hadde hengt på ei grein.
Får håpe nissen ikke vart alt for kald på fengrå før han fann att votten sin, tenkte kjerringa.
For ho hadde sett det ho hadde sett, ho.....
Tekst og foto: Anne S