No kjem Rindalshumor

Opprettet: 25. nov. 2009
Endeleg er den boka som Ivar Bakk og Fredrik Løset snakka om på ein bygdakveld borti Rindalshuset ferdig. Boka skal lanserast på Kompaniet førstkomande laurdag klokka 1400. Boka har fått namnet Rindalshumor med undertittelen "Ho va kald å, na skarv dråppin".

- Ivar Bakk og Magne Løset har samla historier som går og har gått på folkemunne i Rindal. Dette er ein forteljartradisjon som er på veg ut, og som etter vårt syn er verdt å ta vare på for ettertida, fortel Ragnhild Stavne bolme i Rindal Heimbygdlag til Trollheimsporten.
Rindal Heimbygdlag står som utgjevar av boka og Vullum Design har stått for design. Fredrik Løset har vore sekretær for boka.
I tillegg til årsskriftet kjem det også humorbok frå Rindal Heimbygdlag i år - gode tips til julegaver.
 
Her saksar vi innleiinga til boka og innhaldslista. Teikningane er det Jon Langli som står attom.
 
RINDALSHUMOR

FORORD
Eit stort antal historier sirkulerer blant folk, men før eller sidan vil vel mykje av dette bli gløymt, om det da ikkje blir skrive ned. Det er difor på høg tid å få sett ein del av desse historiene ned på papiret.  Det var Magne Løset som tok iniativet til nedskrivning, og Fredrik Løset har fungert som sekretær i dette arbeidet. Etter kvart kom det inn så mykje stoff at det vart aktuelt å gje ut ei lita bok med humoristisk stoff frå Rindal. Rindal Heimbygdlag tok på seg å stå som utgjevar. I redaksjonen av boka har og Ragnhild Stavne Bolme og Ann Ingeborg Grimsmo vore med.
Den største bidragsytaren til boka er Ivar Bakk, og han har og skrive ei innleing om forteljartradisjon. Han fortjener difor stor takk. Elles har Jon Langli illustrert somme av historiene med tegningar. Det vil ellers føre for langt å nemne alle som har kome med bidrag, men stor takk skal dei likevel ha.
No er det slik at det kan være fleire versjonar av same historia, og same historia kan og bli tillagt ulike personar. I slike høve må ei gjere eit val, og vi har da stort sett valt den versjonen vi tykkjer er best, uavhengig av kva som kan ligge nærast sanninga. Kva som eigentleg er den verkelege sanninga bak mange av historiene, vil vel andri kom for ein dag, for når historiene vandrer, vil dei forandre seg, for godt forteljarar har ofte ein tendens til å legge litt til for eiga rekning. Dette er i grunnen ikkje så farleg, og det er vel heller ingen oppfattar desse historiene som den fulle og heile sanninga.
 
 
                                                                                      Rindal november 2009
                                                                                      Redaksjonskomiteen ved
                                                                                      Magne Løset
                                                                                      Ragnhild Stavne Bolme
                                                                                      Ann Grimsmo
                                          
                                                                                      Fredrik Løset
                                                                                      sekretær
 
 
FORTELLERTRADISJON
Rindalshumoren ligner mye på Trønderhumoren. Den har ofte korte og presise replikker som beskriver en person eller en situasjon med få ord, men som treffer spikeren rett på hodet. Før i tida uten radio, TV og IT var det god tid til å sitte sammen og utveksle historier. Det kunne være rundt sirupstønna, som sto ved ovnen utafor disken på Samvirkelaget. Der satt karene og fortalte historier og spytta skrå i spyttebakken. De var treffsikre med begge deler. Under krigen satt karene på venterommet til Auton i en røksky av heimavla og utveksla historier mens de venta på Arbeideravisa og polpakkene som kom med Trondheimsbussen. Ellers ble det fortalt historier over alt der folk møttes,
Historiefortellingen gikk mye på assosiasjoner. En fortalte en historie. Så hørte en annen bare et ord eller en betoning på et ord, og dermed husket han en annen historie. Slik gikk det rundt og rundt med historiene. Det var noen som gjorde historiefortellingen til rene kunsten. De bygde opp historiene på riktig måte. Laug der det passa, snakka sant der det passa, og de tilpasset ofte fortellingen til tilhørerne.
Det er vel to hovedgrupper av humorister/historiefortellere. Vi har den som gjenforteller en historie/episode samtidig som han overdriver og dikter på litt ekstra. Jo Røa var vel det beste eksemplet  på en slik forteller. Så har vi den med de kvikke replikkene. Han som skaper historier på stedet med kjappe og treffende svar. Johannes Bogja (Rindal) er vel det fremste eksemplet på dette.
Vi har forsøkt å skrive ned historiene slik vi husker de ble fortalt. Det er imidlertid umulig å gjengi en god historie skriftlig slik at den treffer på samme måten som den muntlige utgaven. En god forteller gjør historien god med måten han forteller på. Bare tonefall eller ekstra trykk på et ord kan skille historien fra suksess eller fiasko. Alle replikkene er skrevet på Rindalsdialekt, og det er ikke alltid like lett å finne de riktige bokstavene. Noen Rindalslyder finnes ikke en gang i alfabetet. Vi har imidlertid forsøkt å legge historiene så nær opp til det muntlige som mulig.
Hovedhensikten med denne boka er som før nevnt at historiene blir skrevet ned og ikke går tapt. Vi som har bidratt med historier, er i den alderen at vi husker de gamle historiene, historiefortellerne og miljøet rundt. Selv i dagens TV- og IT alder, håper vi at den yngre generasjon blir interesserte i boka. Her står historiene skrevet, men vi håper også at den yngre garde tar vare på fortellergleden og fører tradisjonen videre.
Vi som står bak utgivelsen av denne boka, har i alle fall hatt mye glede og moro av å ransake hukommelsen og friske opp gamle historier fra sovende hjerneceller.

Ivar Bakk
Innhald
Forord……………………………………………………………………… 7
Fortellertradisjon… ………………………………………………… 8
Innbrekt og Jo Røa………………………………………………  10
Lurin……………………………………………………………………     18
Tore Yttgarda………………………………………………………… 20
Johannes Bogja… …………………………………………………  23
Toill-Jo… ………………………………………………………………   29
Andreas…………………………………………………………………  31
Tølløv Haranga… ……………………………………………………33
StorLøsetin………………………………………………………………34
Bursøyfolket… ……………………………………………………… 38
Bruøya… ………………………………………………………………  41
Petsa… …………………………………………………………………   42
Slittholtkaran…………………………………………………………45
Oluf Tortlien……………………………………………………………47
Kristen Løset……………………………………………………………51
Innbrektslikaran………………………………………………………52
Olaf og Ottar Bortistun……………………………………………53
Nordlia… ………………………………………………………………   55
Lars Einarsen……………………………………………………………57
Børsetkjempa……………………………………………………………63
Ole Gundersen… ………………………………………………………70
Mikal Aune… …………………………………………………………   71
Olav Storli………………………………………………………………  73
Lars Langholta… ………………………………………………………74
Jo Flåtta…………………………………………………………………   75
Ungar……………………………………………………………………    76
Historier frå Børsetgarden………………………………………81
Historier frå Bukta……………………………………………………85
Historier frå Romundstadbygda… ………………………… 87
Litt tå kvart… …………………………………………………………  91
Sport… …………………………………………………………………  102
Prest, dokter og bedehus………………………………………106