Noen tanker angående drift av skimuseum

Noen tanker angående drift av skimuseum

Jeg får noen tanker når jeg sitter og leser Trollheimsporten, der leder av skimuseumet forteller hvordan det begynner å ta form. Det fortelles gladelig om at både konfirmasjoner og 50 års dager allerede er bestilt. Jeg trodde det var et skimuseum som ble bygd og ikke en konkurrerende servicebedrift til det lokale næringsliv. Det er viktig at kommunen holder tunga beint i munnen og ikke begynner å konkurrere. Det er sikkert artig for mange å drive en kaffe på hobbybasis, men det er tross alt offentlige midler det drives med. Det er flere familier som lever av sine servicebedrifter i Rindal og jeg må si det er litt spesielt at Rindal kommune vil være med på å ta fra dem levebrødet gjennom å konkurrere på ulike vilkår. Det virker ikke som alle skjønner konsekvensene av dette. Det er jo opp til alle og enhver å ta seg opp lån og starte egen bedrift, da blir det konkurranse på like vilkår. Det at en skal drive på dugnad eller på offentlige midler er veldig kortsiktig og ikke driveverdig over tid. Det blir det samme som om kommunen skal begynne med en frisørsalong, melkeproduksjon, rørlegging, hyttebygging eller salg av listverk for den saks skyld. Rindal er ikke større enn at næringsliv og kommune må jobbe sammen. Samarbeid er det mest lønnsomme på lang sikt. Det kan være at denne driftsmodellen der en blander offentlig drift og dugnad lar seg gjøre i en by. I en by er det mer enn nok folk å ta av, men i lille Rindal er vi i en annen situasjon. Her har vi mer enn nok utfordringer med å få folk til å bli boende. Jeg tråkker sikkert noen på tærne med dette innlegget, men jeg forbeholder meg retten til å si min mening selv om jeg ikke er aktiv i noe politisk parti eller sitter i kommunestyret. Er som Rindaling opptatt av vårt lille samfunn og mitt største ønske er at vi skal overleve i fremtiden og da må vi ha noen spilleregler og spille på samme lag.

Hege Gåsvand