Nordisk mester i Grieghallen!

Dordi Skuggevik:

Sigrid fra Bøfjorden: Nordisk mester i Grieghallen!

Etter audition i København, Stockholm, Oslo og Bergen, ble 5 nordiske mestere på hvert sitt instrument presentert på «De unges konsert» i Grieghallen torsdag 23.april, og alle de nordiske mestrene var fra Norge! Bergen filharmoniske orkester har drevet med dette i mange år. Til sammen 500 har tidligere fått eksponere seg for publikum på et tidlig stadium i sin karriere. Orkesteret mener at i år har de hatt det høyeste nivået noen gang.

Tre av årets fem solister hadde Baratt Dues musikkinstitutt i Oslo på sitt CV: Bratsjisten, cellisten og pianisten. Fiolinisten og sangeren, hadde bakgrunn fra andre steder: Sigrid fra Musikkonservatoriet i Trondheim og nå – student ved operaskolen i Stockholm, og fiolinisten hadde knallet til med prof. Isaac Schuldman allerede som 4-åring!

Vi skal også ta med at Sigrid har gått «grunnskolen» som sanger i faren, Bernt Bøe, sitt kirkekor. Han har drevet et eksellent arbeid med stemmepleie på korplan, og alltid forstått å finne frem deler av stor korlitteratur som har gjort hans sangere kjent med mye musikk. Men, på et gitt tidspunkt kom Sigrid i gang med å bygge ut stemmen sin til solostemme i operaformat. Det har vært veldig interessant å følge hennes utvikling. Da pedagogene i Trondheim til slutt satte kronen på verket, og høyden kom på plass hos Sigrid, var det en uforglemmelig opplevelse å høre hennes eksamenskonsert gjentatt i det flotte rommet i det gamle bedehuset på Surnadalsøra, med Trygve Brøske som akkompagnatør. Hun hadde da vunnet sølvmedaljen på Verdi-konkurransen i Oslo.

Men torsdag var Sigrid en av de fem «gullmedaljørene» i Grieghallen. Som eneste sanger vant hun plassen i tre nordiske land! Nordisk mester i sang altså!

Vi er fire som sitter bak speilglassruten på hotellet mitt i Bergen og får oss en matbit før konserten. Jeg er kommet med Hurtigruten, Surnadalingen Leif Ragnar Fiske med frue og min venninne fra Osterfjorden er kommet inn til byen. Jeg legger ut om Sigrid, men blir med ett stum: Sigrid kløfter over synsfeltet utenfor glassruta. «Der gikk Sigrid!» roper jeg. «Skal si hun var oppkvessa! Hun kommer til å legge salen flat!» Jeg trodde hun hadde glemt å ta på seg skjørtet i farten, for nedafor den hoftelange ytterjakken var det bare strømpebukser. Etter hvert så jeg i Bergen at svært mange unge damer har glemt å ta på seg skjørtet disse dagene, så det er nok på moten denne våren. (Sigrid sa etterpå at hun hadde faktisk trange jeans på seg, for hun tar ingen sjanser når det gjelder helsen!) Når Sigrid kommer inn som siste før pausen, bærer hun en lang kjole med vidt skjørt i sølvgrå silke, med bar rygg og med et liv som glitrer i krystaller. (Kjøpt på spesialbutikk i Stockholm, fikk jeg vite senere.) Oppsatt hår, flott scenesminke. Hun har et enestående flott sceneytre. Hun kan å føre seg på scenen. Hun tar salen. Dybden i stemmen er spennende og vakker. I høyden briljerer og glitrer stemmen, og vokser utover og oppover i salen så det er en fryd. Dynamikken og uttrykket er på plass. Alt er på plass. Orkesteret følger denne kvelden de unge solistene på en aldeles storartet måte, med stor plastisitet, ledet av kammermusikeren og fiolinisten Arvid Engegård. Dette er stort! Folk er veldig grepet. Weber, Alban Berg, Mozart. «25 år, og allerede så moden!» sier Ingebjørg fra Osterfjorden i pausen. «Hvorfor er ikke flere hjemmefra her?» tenker jeg. De visste vel ikke om det?

Alle mesterne får tildelt et studiestipend fra Kavlifondet, som vi vet stammer fra Eresfjordens store sønn. Men, det er et ekstra stipend fra Kavli, og det skal gå til den som publikum stemmer frem pr. mobil mens orkesteret tar et stykke alene til slutt. Sigrid ville nok uten tvil fått det, om ikke den 17-årige solisten som åpnet konserten hadde slått til som solist på bratsj i en urfremføring av sin egen konsert for bratsj og orkester! Ingen kunne stikke den! Sist jeg møtte Michael Andreas Grolid, var han en stille liten gutt som skulle begynne i barnekoret på Den norske opera. Sangen i ung alder forplantet seg nok til bratsjen. Den sang så vakkert i et for oss alle helt nytt musikkunivers, hvor han hadde hentet mange komponenter fra et besøk i Georgia. Han spilte de to første satsene. De to siste var under arbeid, ble det opplyst. Ferske varer! Dette var jo ikke en konkurranse om komposisjon, så slik ble det rått parti, men alle tok Michael til sitt hjerte – han som skrev sin første opera alt som 12-åring!

Annen norsk musikk som ikke mange har hørt, ble løftet frem av:

Christopher Tun Andersen (24) er allerede kommet til Manhatten og Zuckerman, og løftet frem Sinding på sin Guadagnini fra 1753 så Sinding ble helt ny for oss, med en kadens som satt!

Ellisiv Tandberg (20) fra Gjøvik, leverte en Geirr Tveitt som gjorde at hun fremstod som vestlending – ikke som den østlendingen hun er!

Amalie Stalheim (22) fra Bergen, klarte å gjøre den nesten dauspilte cellokonserten av Elgar til noe av det vakreste jeg har opplevd i en konsertsal.

Ars longa. Vita brevis. = Kunsten er lang. Livet er kort. Nye toppfolk står i alle fall klare til å ta musikken videre.

Men hvor var NRK?

Hvorfor får ikke det norske folk se og høre resultatet av musikkskolene? Disse her har trenet like hardt som skijentene, hopperne og sjakkspilleren! Noen i NRK bør ta hatten sin og gå!
 

Bergen, dagen derpå, 24.april 2015

Dordi Skuggevik

Bildet over: Arkivbilde, fra en førjulskonsert med Vox i Stangvik i 2014