
Nytt pattedyr i Surnadal
Skogflaggermus påvist for første gang i Surnadal
Jo Heggset skriver dette til Trollheimsporten:
Skogflaggermus
(Myotis brandti)
Ny art for
Surnadal
Det
er ikke ofte man hører nyheter om dyrelivet fra Trollheimsportens
lesere, bortsett fra når det gjelder sau og rovdyr, fra jakt og et
og annet bortkomment kjæledyr.
Jeg kan, til glede for noen og (ubegrunnet) frykt for andre, fortelle at Surnadal kommune kan føye til et nytt pattedyr på lista over forekommende arter, noe som ikke skjer hvert år.
Den 19.september ble jeg oppringt av Katrine Sæter som bor på Surnadalsøra. Hun og døtrene Marit, Sol og lille Iris hadde funnet ei flaggermus mellom vedkubbene i en stor vedsekk. Den virket sløv og lite aktiv; kunne den være syk, hva skulle de gjøre med den og hvilken art kunne det være? Den ble lagt i en isboks til jeg kom dit.
Dyret
ble bestemt til ei nordflaggermus. Dette er den vanligste arten her i
kommunen, så det var ingen overraskelse. Siden det var midt på
«natten» for flaggermusa, var det kanskje ikke så rart at den
virket litt redusert. Den hadde nok dagleie i vedsekken og ventet på
at kvelden skulle komme.
Før jeg ankom hadde enda ei flaggermus blitt sett i den samme sekken. Den hadde gjemt seg, så sekken ble tømt med forsiktighet. Vi fant den på undersiden av pallen som sekken stod på.
Denne hadde et helt annet temperament enn den første og var ganske ilter av seg; biting og hissige lyder fortalte tydelig at den ikke likte å bli fanget. Den var mindre og hadde ensfarget mørk pels. Jeg så fort at dette var en art i slekten Myotis, og da enten skjegg- eller skogflaggermus. Disse artene er svært like. Tennene er den sikreste måten å skille dem på. Ei hissig lita flaggermus er ikke noe enkelt fotoobjekt, men det ble da noen brukbare bilder til slutt.
Flaggermusene ble tatt med hjem, og sluppet løs på
badet hvor begge fløy rundt og virket helt i orden. Utpå kvelden
kjørte jeg tilbake til dit hvor vedsekken kom fra, og satte begge
fri.
Jeg hadde mest tro på at den minste var ei skjeggflaggermus, men for sikkerhetsskyld sendte jeg bildene til flaggermusekspertene Jeroen van der Kooij og Tore Christian Michaelsen. De var enige om at dette var ei skogflaggermus. Jeg tok altså feil, men det var jo likevel en god nyhet; det betydde at skogflaggermus var påvist for første gang i Surnadal kommune.
Mangelen på funn behøver ikke å bety at den er sjelden. Det skyldes nok like gjerne flaggermusenes levevis (de er nattaktive, gjemmer seg om dagen, har vinterdvale, vanskelige å bestemme i felt) og folks frykt og usikkerhet for disse. Ei flaggermus er liksom bare ei flaggermus. I beste fall er den «grei nok bare den holder seg unna».
Skogflaggermusa har nylig skiftet navn, tidligere het
den brandtflaggermus. Rindal fikk sin første, og hittil eneste
skogflaggermus i 2002. Denne ble tatt av katt ved
Grønlivatnet/Furuhaugmarka. Funnet i Surnadal ble det andre i Møre
& Romsdal, og kommunens femte flaggermusart. Fra før er brun
langøre (langøreflaggermus), nord-, skjegg- og dvergflaggermus
påvist. Sannsynligheten for at vannflaggermusa også finnes i
kommunen er stor. Flaggermusene er ei av dyregruppene vi har svært
lite kunnskap om.
Bildetekster:
Øverst, ill.foto
Ø.t.h.: Skogflaggermusa
hengende i taklista på badet. Foto: Jo Heggset
T.v.: Flaggermusene
har skikkelig tanngard, men er ikke så farlig som den ser ut. Foto:
Sol H. Sæter
T.h.: Nordflaggermusa
hengende på en blikkboks. Foto: Jo Heggset
N.t.v.: Farge-
og størrelsesforskjell på nord- og skogflaggermus. Foto: Marita
Sæter
Hvis
noen har opplysninger om sommer- eller vinteroppholdssteder for
flaggermus, eller finner døde dyr så gi gjerne beskjed. Mer info om
flaggermus finnes bl.a. på http://www.zoologi.no/flmus/index.htm
og http://www.flaggermus.no
.
Hilsen Jo Heggset