Om rådmannens forslag til behandling i kommunestyret angående valg av metode for gjennomføring av kommunesammenslåing.
Jeg var en av dem som stemte for alternativet om at Rindal kommune burde bestå som egen kommune. Dette alternativet oppnådde en score på 5% mens Surnadal og Rindal- alternativet oppnådde 4,1%.
Min begrunnelse den gang var at det var en ligning med for mange ukjente til å stemme på de andre alternativene. Feigt vil kanskje noen si, men magefølelsen sa at "man vet hva man har, men ikke hva man får".
Siden den gang har det rennt mye vann nedover Surna. Kunnskapsnivået om konsekvensene har steget, vil jeg tro, både blant politikerne og "den gemene hop" (den kompakte majoritet).
Hva som er det beste alternativet, vil man aldri kunne vite skråsikkert før et valg er gjennomført og sannsynligvis heller ikke da! I etterpåklokskapens klare lys vil nok valget også bli debattert flere år fremover. Jeg er glad jeg ikke er politiker, som jeg synes tidvis får uberettiget kritikk om en så vanskelig sak.
Ett er sikkert, stortingsflertallet vil ha større kommuner og dagens regjering legger opp til å sørge for at små kommuner får en vanskelig økonomisk situasjon. Et hovedargument er manglende kompetanse i små kommuner.
I denne situasjonen synes jeg rådmannen legger frem et godt forslag for kommunestyret, hvor valget står mellom 5 alternative høringsmåter. For å ha en mening om metoden som er best, bør dette leses nøye. Når metode er valgt skal denne gjennomføres og gi et beslutningsgrunnlag for kommunestyret.
Rådgivende folkeavstemming får en score på til sammen 8, og er den som gir "Politikerne lavest mulighet for å ta en selvstendig avgjørelse" (fra regjeringas informasjonssider om kommunereformen). Høyest score får "Folkegrupper" med 20 og "Utvida folkehøringer" 18.
Jeg vil ønske politikerne, som vi har valgt med stor velgeroppslutning, til lykke med avstemningen om metodevalg.
Det vil nok renne mye vann nedover Surna før endelig avgjørelse om kommunesammenslåing tas!
Med vennlig hilsen
Jostein Grytbakk