Om kommunestruktur og fylkestilhørighet

Om kommunestruktur og fylkestilhørighet

Leserbrev / Åpent brev til kommunestyret i Rindal

Fredag 15. mai tilkjennegav Jon Kristian Aune sin motstand og store skepsis til arbeidet med å søke om overflytting til Sør-Trøndelag gjennom et stort intervju i avisa Driva. Det skal han ha stor ros for; han har løftet fram et særdeles viktig tema til debatt, og han er slett ikke alene om denne skepsisen!

I starten av forrige uke sendte jeg inn en Høringsuttale på kommuneplanens samfunnsdel, pkt 7 om kommunereformen. Den omhandlet også dette med fylkestilhørighet. Ordførerens svært så forutsigbare svar til Aune i Driva samme dag gjør at jeg nå velger å dele høringsuttalen med trollheimsportens lesere.

Etter at jeg sendte uttalen har jeg sett mer på de dokumentene som kommunestyret hadde på bordet i sitt møtet 06.05.2015. Her går det fram at ”Representantene for fylkesmennene (M&R og ST) sa på møtet i Rindal at en søknad om overføring til Sør-Trøndelag neppe vil være særlig velkommen i Kommunal- og moderniserings-departementet akkurat nå, midt i arbeidet med kommunereformen”.

Det skjønner jeg meget godt! Søknad om overflytting til Sør-Trøndelag kan umulig sees løsrevet fra kommunereformprosessen da den vil gi føringer for de etterfølgende valg!

Det går også fram at fylkesmannen i M&R har sendt kommunene et forventningsbrev om kommunereformprosessen der han minner kommunene om at ”Det er et mål å sørge for gode lokalt forankrede prosesser”. Det å NÅ søke om overføring til Sør-Trøndelag (eller Stor-Trøndelag) er en stor og viktig sak for oss rindalingene som etter min overbevisning låser langt mer enn det løser! Jeg føler ikke på noen måte at denne store avgjørelsen er et resultat av ”gode lokalt forankrede prosesser”!

Når har kommunestyret egentlig tenkt å høre folkets mening?

Er det etter at fylkestilhørigheten er spikret og valgfriheten i kommunestrukturen er redusert til reelt å gjelde bare Alternativ 1 (Orkdal, Meldal, Agdenes og Rindal) og Alt 4 (Rindal)?

Her følger høringsuttalen:

Høringsuttale på kommuneplanens samfunnsdel

Det vises til kommuneplanens samfunnsdel som er utlagt til høring. Jeg velger å legge inn noen synspunkter som gjelder pkt 7 – kommunereformen:

I planen beskrives temaet med få ord. Men i praktisk politisk arbeid har det blitt sagt og skrevet ganske mye om både selve prosessen og gjort valg som rimelig tydelig og ensidig peker i retning Orkdal. I argumentasjonen listes det opp ganske få konkrete grunner for eller imot dette ”retningsvalget”. En viktig bit av dette er kommunestyrets enstemmige vedtak om å søke om overføring til Sør-Trøndelag nå, før en ser resultatet av kommunereformen.

Jeg velger i denne omgang å liste opp ett hovedpunkt om næringsliv og inntektsgrunnlag og noen underpunkter som jeg synes er viktige og som jeg savner mer utdypende vurderinger rundt:

Næringsliv og inntektsgrunnlag:
I bakgrunnsstoffet på kommunesidene finnes tabeller over m.a. pendling. Med utgangspunkt i disse har jeg laget to tabeller som viser mer hva pendlingen betyr og hvor folk egentlig velger å gå for å skaffe seg levebrødet.

A. Arbeidsplassunderskudd i kommunene

Tabell A viser at Meldal har størst mangel på arbeidsplasser, relativt sett dobbelt så stor arbeidsplassmangel som i Rindal.

B. Utpendling, og hvor pendler vi til:

Tabell B viser at Meldal er svært avhengige av Orkdal, mens Rindal i enda større grad er avhengige av Surnadal når folk skal finne arbeid.

Etter å ha arbeidet 23 år i Rindal kommune, 4 år i Meldal kommune og 8 år i Surnadal, har jeg skaffet meg en rimelig god oversikt over disse samfunnene både som nærings-, bo- og servicearenaer. Ut fra min erfaring er Rindal betydelig tettere sammenvevd med og mer heverdagsavhengig av Surnadal enn Meldal/Orkdal. Vi ser m.a. at over 50% av de som pendler finner arbeid i Surnadal. Dette handler både om tilgang på allsidige arbeidsplasser og om akseptabel reisetid. I tillegg vet vi at mange næringsvirksomheter i Rindal samhandler i stor grad med virksomheter i Surnadal. Uten at jeg tør tallfeste det har jeg en klar oppfatning om at dette skjer i langt mindre grad mot Meldal/Orkdal.
Surnadal er den desidert viktigste utenbygds bidragsyteren til inntektsgrunnlag i Rindal.

I og med at jeg sitter med denne erfaringen som nevnt over, undrer det meg stort, ja det direkte bekymrer meg, at så få argumenter til fordel for at et styrket samarbeid med Surnadal kommer fram. Dermed kunne diskusjonen blitt mer balansert og faktaorientert.
Det er et gammelt utsagn som sier at når du skal bygge ny veg bør du først finne ut hvor folket har trødd opp de viktige stiene (altså de som handler om hverdagsliv og levebrød). Jeg mener at disse viktige stiene ikke går så entydig nordover som våre politikere synes å være enige om. Bildet er betydelig mer nyansert, ja kanskje på mange viktige punkter peker stiene motsatt veg?

• Surnadal VGS er nå hovedvalget for vgs-elever fra Rindal.
  På starten av 2000-tallet gikk over ¾ av elevene fra Rindal på vgs i Sør-Trøndelag, nå går over ¾ av elevene på vgs i Surnadal. Dette skaper nye relasjonsmønster mellom Rindal og Surnadal som ganske sikkert også vil gi grunnlag for økt samhandling.

• Det nasjonale laksevassdraget Surna. Rindal og Surnadal ligger i sammen nedbørsfelt og har sammen ansvar for det nasjonale laksevassdraget Surna. Dette gjør at særlig Rindal, som har alt sitt utslipp til Surna, har måttet investere tungt i forurensningsreduserende tiltak. I 2002-kroner hadde Rindal investert over 60 mill i avløpsrensetiltak etter pålegg fra overordna forurensningsmyndighet. Dette innsatsfeltet vil ha minst like stor fokus framover, og ingen kommunereform kan endre på det faktum at her sitter Surnadal og Rindal i samme båt, og det at Rindal er dømt til å ta den tyngste rojobben. Oppfølging og arbeid med pågående vilkårsrevisjon for Trollheim kraftverk er en bit av dette.
  Jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg tenker at Surna også i årene framover blir å finne på de politiske bord ganske ofte og med stor tyngde.

• Rindal eier i dag energiselskapet og bredbåndsaktøren Svorka Energi sammen med Surnadal, Halsa og M&R fylkeskommune. Eierkommunene har opp gjennom årene tatt ut betydelige midler i utbytte/eiendomsskatt og konsesjonsavgift (rundt 12 mill årlig fra 2009 tom i dag). Det er et grundig etablert samarbeid som lett kan bli satt i spill, spesielt hvis Rindal og Surnadal havner i hver sin nykommune. Jeg tror Svorka betyr mer for de tre kommunene enn vi til daglig er klar over, jfr. m.a. selskapets samfunnsregnskap.

• Rindal Skimuseum er en del av Nordmøre museum. Dette innebærer en link til Nordmøre som kanskje ikke påvirkes av framtidig kommunestruktur? Ikke vet jeg, men at det er et tema som må fram og avklares bør vel være ganske klart.

• Rindal, Surnadal og Meldal er i dag i arbeidsgiveravgiftssone 3 med 6,4 %.
  Orkdal er i sone 1 med 14,1 % mens Agdenes er i sone 2 med 10,6 %. Det bør søkes avklart hvorvidt kommuneinndelingen påvirker soneinndelingen.

• Argumentet om at vi tilhører Sør-Trøndelag idrettskrets brukes som en viktig illustrasjon på vår tilhørighet nordover. Det faktum at Surnadal kommune har vist samarbeidsvilje i praksis og gått inn med 775.000 i Rindalshallen taler også sitt tydelige språk om tilhørighet og vilje til forpliktende samhandling…

• Fv 65 er den viktigste kommunikasjonsåren både nord- og sørover for oss. Kanskje kan utvikling av Surnadal Havn være en viktig hjelpemotor i arbeidet med opprusting av denne pulsåren?

• Og så finnes det i tillegg mange punkt som kunne ha vært nevnt;
  at lokaldemokratiets vilkår i en stor og mangefasettert kommune (les Agdenes, Orkdal, Meldal og Rindal) kontra en noe mindre og mer enhetlig kommune (les Rindal og Surnadal) må bli helt forskjellig,
  at det fortsatt står fast at tilgangen til sykehustjenestene i Orkdal/Trondheim er sikret uavhengig av fylkestilhørighet, osv. Det får ligge i denne omgang…

Kommunestyret skal ha ros for at de tar diskusjonen rundt den pågående kommunereformen på alvor. Men jeg er ganske urolig i forhold til retningen det er i ferd med å ta!

Jeg er enig i at det beste for Rindal nok hadde vært å fortsette som egen kommune.
Men det aner meg at sentrale styresmakter denne gangen mener alvor og styrer rammebetingelsene slik at det blir enda tøffere å være liten kommune i framtid. Slik vil de greie å tvinge fram ”frivillige” sammenslåinger. Hvis den antagelsen er rett, ser jeg at den største trusselen for Rindal er at Rindal og Surnadal havner på hver sin side av en kommunegrense, ja kanskje også en fylkesgrense!
Jeg vil derfor anmode kommunestyret om å revidere sin liste over fordeler og ulemper med de forskjellige konstellasjonene, og gjerne gi hvert punkt et vekttall etter viktighet. For en som sitter ringside oppleves det som så langt har kommet fram å være for ensidig og ubalansert, alt for mye bygd på en slags tilhørighetsfølelse, og ikke grundig nok!

Det er meget mulig at det er rett å søke om overføring til Trøndelag, men absolutt ikke nå før strukturdebatten er ferdig! Når den er ferdig vil fylkesgrensene gi seg selv som en logisk konsekvens av de nye kommunenes regiontilhørighet. Jeg tenker at det her kan være på sin plass å minne om at så langt har det, etter min klare erfaring, ikke vært noen ulempe for Rindal å ha tilhørt M&R, tvert imot!

Rindal, 11.05.2015

Johan Helgetun