"Opøyen"

(9.12.) Lars Gudmund Røen har merka seg at vi brukte gardsnavnet "Opøyen" og ikke "Lille-Tiset" i omtalen av ei trafikkulykke der oppe - se "Les mer".
(10.12.) Tre lesere har kommentarer i forbindelse med innlegget fra Lars Gudmund:


6.12. hadde "porten" et oppslag om en tankbil som velta ved Opøyen. Det er første gang at jeg ser Opøyen bruka som steds/gardsnavn i Rindal. Bildet sa meg at dette navnet vart bruka om garden Lille-Tiset, som er det "formelle "navnet. Det er ikke første gang at lastebiler har veltet på denne veien. Jeg mener å huske at det var i bakken opp til Simonset noen hundre meter lenger øst at en lastebil (med kraftforsekker?) fra Rindal Meieri veltet i 1971(?). Torsdag gikk det heldigvis bra for sjåføren. I 1971 var utfallet langt mere tragisk. Sjåføren vart etter det jeg husker drept øyeblikkelig.

I 1904 fikk vi en ny navnelov. Det var vanlig før den tid at etternavn/mellomnavn var farsnavnet med -sen eller -datter som ending.  For å plassere personene mer nøyaktig var gardsnavnet der de budde hengt på til slutt. Eksempelvis som Ola Olson Lille-Tiset og Gjertrud Olsdatter Lille-Tiset. Etter kvart som de flytta på seg bytta de navn. De tok navnet til garden de flytta til. Flytta gjorde de ofte, spesielt husmannsfolk på 1800-tallet. Det er ikke uvanlig å finne samme personen med  3-4 og kanskje flere forskjellige navn i kirkebøker og bygdebøker.  Ei utfordring i slektsgransking og i arbeidet med bygdebokskriving, men er vel også med å gjøre det så fasinerende og engasjerende.

Opøyen som slektsnavn kom (ifølge bygdeboka) til Oppistua Lille-Tiset i 1908, og i dag er det 4. generasjon Opøyen som råder grunnen. Et eksempel på virkning av navnelova av 1904? I går snakket jeg med folk fra området, og min oppfatning var at Lille-Tiset er mer fremmed som gardnavn og at i lokalmiljøet er Opøyen i ferd med å ta over. Det gjelder kanskje i hele Rindal i og med at redaksjonen i "porten" også bruker det? I så fall et godt eksempel på at  "porten" fungerer som et godt speil på lokalsamfunnet.

Ser vi her et eksempel på en trend med at slektsnavn gir grunnlag for geografiske navn? Det motsatte av tradisjonen fram til 1900-tallet. Navnelova har vært i stadig forandring og gir i dag rom for en liberal bruk av navn og vil sannsynlig føre til en mer mangfoldig og variert bruk av slektsnavn. Om så er tilfelle, vil slektsforskere om noen generasjoner få nye utfordringer. Er dette eksempelet på lokal forandring på geografisk navnebruk med utgangspunkt i slektsnavn noe som vil utvikle seg, vil også navnekonsulentene få utfordringer når slektsnavn vil utvikle seg innafor rammene av gjeldende navnelov.

På nabogården Stor-Tiset er gardnavnet i bruk som både gards- og slektsnavn. Har inntrykk av at Stortiset er like kjent som slektsnavn som steds-(gards-)navn. Er det en bekreftelse på at slektsnavn påvirker bruken av steds/geografiske navn.  Kjenner noen til flere eksempel på en slik forandring på navnebruk eller er dette eksempelet enestående?

Lars Gudmund Røen

Kommentar til innlegget frå Lars Gudmund Røen.

Takk for at du tok opp temaet, Lars Gudmund!
Det ser ut som om fleire gamle gardsnamn i Rindal er på "tur ut" på dei gardane der eigarane har eit anna slektsnamn enn gardsnamnet.
Eg kan nemna nokre eksempel frå nerbygda: Austigard Fosseide har vorte til på Stavne, skal nokon til Austistu Bolme så ber det til Rønningsbakk.
Austistu Tørset har vorte til Heggem, - og eg er stygt redd for at gardane på Halgunset har fått namnet namnet Svanem og Syrstad?
Eg har i den seinare tida sett at fleire gardbrukarar har fått laga og satt opp skilt med gardsnamnet attmed hovedvegen.
Dette er eit positivt tiltak for å ta vare på gardsnamnet!

Ragnhild Stavne Bolme

Enda et svar til temaet
Dette er et interessant tema! Merka meg også at Opøyen vart brukt som stadnamn på Porten, og stussa litt, for Opøyen er da på Svorkmo!
 
Det er nok viktig at både Trollheimsporten og avisene og kommunen bruker dei rette namna, for elles blir det snart fullstendig kaos! Foreldregenerasjonen burde òg ha teke litt ansvar og undervist sine avkom i gardsnamn, men det er kanskje for seint. Garden til statssekretæren har visst vorte til "Heggemen" og eg har høyrt Austigard Skjølsvold omtala som "Haltlibakken" I eit kommunalt skriv stod det ein gong "- vegstrekningen frå Solvang til Moen (Trønsdal)"
 
Vi skulle vel gjort som våre forfedre, og teke gardsnamnet som etternamn. No ser det ut til at mange har teke opp att den skikken, og det er flott!
 
Eg ventar berre på at nokon skal flytte Skjølsvolden oppi Liagrenda !
 
Anne Skjølsvold Ingbrektsli`n


STADNAMN

Har med stor interesse lese om stadnamn i Rindal.
Det er veldig beklagelig at det meir og meir blir bruka namnet på den som bor på bruket enn at gardsnamnet vert bruka. Trollheimsporten har her ein sjanse til å gå føre med eit godt eksempel med å bruke dei rette namna, for det er tydeleg at folk les Trollheimsporten samstundes som den har stor påvirkning. Eg kan i likhet med andre som har skrive inn om dette ikkje dy meg for å kome med nokre eksempel: Eg har fått ny nabo for eit par år sidan, han heiter for Hilstad. Snart blir det vel til at negard å Almberg vert til Hilstad på folkemunne. På den andre sida for meg bor min sønn Ola i Tørsetlia, blir det Almberg da? Eg ser at Ragnhild Stavne Bolme nemner Bolme som det blir sagt Rønningsbakk om, ja på Bolme må det verta full forvirring, for så vidt eg veit har vi knapt att nokon som skriv seg for Bolme på Bolmegardane. Kan da berre nemne det dei andre som har Bolmegardar er: Mogset, Dahlen, Amundsgård, Lorgen, Borge, Nordlund.
Vil da med dette oppfordre Trollheimsporten om å vera sers nøye med dette, så kanskje vi får ei betring i namnebruken.
 
Magnar Almberg