Ordfører Ola T. ønsker alle ei riktig God Jul

Det er snart jul og det første, hele arbeidsåret etter kommunevalget 2011 går mot slutten. Jeg har lyst til å starte denne kommentaren med noen personlige betraktinger. Overgangen fra livet i rikspolitikken har vært stor og også litt krevende. Men jeg visste hva jeg gikk til og jeg trives. Det er god tone og godt samarbeid i lokalpolitikken og som ordfører har jeg samarbeidet godt og tett med administrasjonen. Vi har det samme målet, nemlig gode kommunale tjenester og trivsel og bolyst i bygda vår.

Om noen er bekymret for rolleavklaringen mellom politikk og administrasjon, så er jeg ikke det! Jeg følte at den gamle, gode tonen med rådmann Bjarne var på plass fra dag en. Det er viktig. Året har ellers vært preget av låg bemanning på kommunehuset og det har vært lagt ned en fantastisk stor arbeidsinnsats, langt utover det en egentlig kan forvente. Nå venter vi bare at Sivert Dombu skal komme og avlaste noe. Enda et come-back!

Tida går fort og samfunnet forandrer seg med rekordfart. Men likevel påstår jeg at veldig mange av arbeidsoppgavene og utfordringene for ordføreren i Rindal er omtrent de samme som for 6-7 år siden. Den forandringen jeg merker best, er min egen reisevirksomhet. Økt kunnskap om ”systemet” og arbeidsmetodene og store og gode nettverk fører ikke til økt reisevirksomhet, men faktisk mindre. Erfaringene kan brukes til å unngå de bortkastede reisene. Med respekt å melde har de fleste turene til f.eks Trondheim, Molde og Oslo gitt gode resultater for Rindal. Jeg har ambisjoner for lokalsamfunnet vårt, men ikke i fylkespolitikken, rikspolitikken eller i partiet. For å si det litt fleipete, jeg er glad jeg slipper og sloss for Stadt skipstunnel og ferjefri E-39! FV-65, barnehagene, skolene og helsetunet i Rindal er mye viktigere for meg, og for oss.

Men jeg skal være ærlig og innrømme at jeg savner noe av livet i Oslo. De politiske utfordringene, de uttallige talerstolene, alle de gode og kunnskapsrike kollegene og det ubeskrivelige trykket. Når tankene får fritt spillerom, kommer suget i magen. Men alt til si tid!

Etter at resultatene fra borgerundersøkelsen kom, kan vi med trygghet si at vi har gode tjenester og at sutrekulturen er nærmest fraværende i Rindal. Budsjettet og økonomiplanen vi vedtok i kommunestyret forrige onsdag, viderefører dette. Men vi er sårbare. Inntektsanslagene mot slutten av perioden kan vise seg å være vel optimistiske, og vi må ”styre oss” slik at lånegjelda ikke blir for stor. Renta kan stige. Vi er også sårbare på bemanningssida. Alt dette må vi evne og ta med oss i vår iver etter å videreutvikle lokalsamfunnet vårt. Det ligger en betydelig boligsatsing og tilrettelegging for næringslivet inne i budsjettet, vi bygger skimuseum og planlegger KulTurSti og kunstgresshall. Sammen med resten av lokalsamfunnet viderefører vi omdømmearbeidet vårt gjennom Tid til å leve. Og vi vet at Helsetunet står framfor opprusting. Dette budsjettet viser til fulle at balansen mellom ren tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og næringsutvikling, er krevende. Vi vil veldig mye og vi får til mye!

Ved avslutningen av et år er det mange som fortjener å bli nevnt. Det enkleste er å si ingen nevnt, ingen glemt. Likevel tar jeg sjansen på å nevne Småtrolluka, årets ildsjel, Tor Jarle Bolme og vinner av Håndballforbundets innsatspris, Inge Hermann Foss som representanter for alt det fantastiske frivillige arbeidet som utøves hvert år i bygda vår. Hege Gåsvand som nasjonal finalist i utdelingen av en nasjonal vekstskaperpris, Lone Lorgen som ble tildelt drømmestipend og Liv Ingrid Nordlund som deltaker i koret Cantus som ble verdensmestre i korsang. Rindal er på kartet, i mange sammenhenger.

Til slutt vil jeg takke alle lokalpolitikerne i komiteer, formannskap og kommunestyre, alle ansatte i kommunen, våre samarbeidspartnere i næringsliv, arbeidsliv og organisasjoner og alle andre som bidrar i lokalsamfunnet vårt for godt samarbeid og stor innsats.

God jul til alle rindalinger og andre som leser kommentaren!

Rindal, 17. desember 2012