Ordførerens tale ved åpningen av Rindal Skimuseum

Ordførerens tale ved åpningen av Rindal Skimuseum, 29. juni 2014.

God dag og gratulerer med dagen alle sammen! Utrulig glad for at så mange har funnet veien hit i dag. Det lover godt for åpningsdagen og det lover godt for framtida.

Fest på bygda varer minst i to dager. Vi starta i går med informasjon, omvisning og matservering til inviterte gjester som på forskjellige måter har bidratt til å gjøre dette mulig. Og så er det alle dere i dag! Dere har også bidratt, hele rindalssamfunnet og mange flere har bidratt for å realisere disse ideene og planene.

Først litt historie.

Det første vedtaket om å opprette museum i Rindal skjedde i 1950 da kommunestyret oppnevnte ei museumsnemd.  Ei av de første sakene de jobbet med var valg av tomt for framtidig museum. Jeg er sikker på at vi alle i dag er glade for at de valgte Igltjønnhaugen. «Beste tomta i byn.» I 1956 ble Løsetlåna kjøpt og den offisielle åpningen av Rindal Bygdemuseum skjedde i august 1965. Flere hus kom til, og i 1982 ble fjøset på Østistua Heggem formelt kjøpt etter flere års dialog. Men det ble stående på eksisterende tomt. Skimuseum ble første gang nevnt i protokoller etter et styremøte i februar 1984 og ei samling ski var på plass allerede ved sommeråpningen den 19. mai dette året.  I 1989 deponerte Landsemfamilien det som senere er blitt kalt «premieskia», dvs skiene våre toppløpere har brukt under store konkurranser. Skiutstillinga ble utvida i forbindelse med avdukingen av statuen av Sigurd Røen i 1991 og i forbindelse med Treskifestivalen i februar 1997. Den første nemnda for planlegging av nytt skimuseum ble valgt i 1998 med daværende ordfører som leder (for øvrig en betydelig yngre utgave av dagens ordfører).  Ved museets 50-årsjubileum i år 2000 ble det utgitt et jubileumsskriv. I sin hilsen skrev ordføreren følgende: «kommunestyret valgte bygdemuseet som kommunens 1000-årssted og det er avsatt midler til framtidig skimuseum. Dette viser vilje til videre utvikling.»  Det ble altså avsatt midler i kommunens langtidsbudsjett første gang i disse åra. Det ble også laget rapporter og utredninger. «Fra kjøkkenbenk til industri» av Inger Kimo og Magne Bolme i 2000 og »Skiproduksjon som økomuseum» av Odd Williamsen i 2001. I dette arbeidet ble flere tomtealternativ vurdert og flytting av Heggemsfjøset nevnes som et alternativ. Denne ideen føres videre i «Forhåndsprosjekt Skimuseum» av Magnar Almberg.

Vi fikk en nasjonal museumsreform og Rindal Bygdemuseum ble konsolidert i Nordmøre museum i 2005. Museene skulle spesialisere seg. I Rindal hadde vi et arbeid med spesialisering i gang og vi kom litt først i køen. Vi var heldige – og/eller dyktige, eller kanskje litt begge deler. Kari Elin Bolme Løfaldli ble ansatt i 50 % stilling i Nordmøre museum og i 50 % prosjektstilling med sikte på realisering av skimuseum i Rindal, altså spesialisering. Toril Rødsand var direktør i Nordmøre museum på denne tida, ho hadde jobbet med Kari Elin tidligere og ble en veldig god støttespiller i prosjektet framover. Det ble videre tatt kontakt med Jon Bojer Godal. Han utarbeidet en tilstandsanalyse over de gamle bygningene på Heggem og konkluderte med at «det er mulig å flytte Heggemsfjøset.» Arkitekt Inger Anne Landsem ble også kontaktet og jobbet en periode på timesbasis. En dyktig fagperson og entusiast og jeg er sikker på at ho var ærlig når ho i går uttalte at ho var oppriktig veldig glad for å få dette oppdraget. Dette ble nøkkelpersoner i arbeidet framover.

Det står igjen veldig få maskiner etter skiproduksjonen her i Rindal og det ble på et tidlig tidspunkt opprettet kontakt med Simen Rustad på Fåberg. Simen var tredjegenerasjon leder ved Rustad skifabrikk, verdens eldste skifabrikk. Veldig mange av de maskinene som sto på Fåberg, var også i bruk i skiproduksjonen her i Rindal. Simen kjente godt til Leif Løseth og Ingolf Røen i gamle Troll-Ski og det kom en intensjonsavtale på plass. Kontakten ble tatt opp igjen i 2006 og med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Rindal kommune ble maskiner innkjøpt. Simen var raus med pris og har fulgt opp med gaver etter handelen. Han er nok ærlig når han sier han er oppriktig glad for at maskinene blir tatt vare på her i Rindal. Og vi er Simen evig takknemlig for hans viktige bidrag i realiseringen av skimuseet.

I 2006 opprettet Rindal kommune ei ny prosjektgruppe ledet av Harry Figenschau. Harry har også vært en ivrig entusiast for prosjektet. Museets venneforening ble startet i 2007.

Litt mere om den politiske prosessen videre og om finansieringen.

 Jeg var glad for å kunne være døråpner i departementskontorene og på Stortinget for daværende ordfører Hanne Tove Nerbu Baalsrud. Hanne Tove gikk som kjent bort tidligere nå i juni og fikk dessverre ikke med seg denne festdagen. I dag minnes vi henne som en ivrig pådriver for prosjektet. Disse kontaktene førte til merknader om skimuseet i Rindal i Stortingskomiteens behandling av statsbudsjettet både for 2007 og 2008. Dette var viktig, vi hadde lært oss spillet. I mars 2008 stilte kommunestyret seg bak en søknad til Kulturdepartementet og Fylket. Søknadene var basert på ei tredeling og en kostnad på totalt 16 millioner kroner, altså 5,33 mill på hver. Så kom Stortingsvalgkampen 2009. Ved slike anledninger kommer det ofte penger og daværende kulturminister Trond Giske signaliserte statlig støtte på 5, 33 mill. Dette ble fulgt opp av et positivt vedtak i Møre og Romsdal fylkeskommune. I kommunestyre i januar 2010 ble det opprettet ei ny prosjektgruppe ledet av daværende ordfører John Ole Aspli,  også en ivrig pådriver for prosjektet. Og mange detaljer fall på plass i 2010 og i 2011. Men så åpnet vi anbudene i november 2011. I forhold til de 16 millionene manglet vi 7,5 mill. Gruppa, som igjen var ledet av undertegnede, hadde en vanskelig jobb foran seg. Vi reduserte prosjektet med 4 millioner, men fikk beskjed om at det ikke ville være faglig forsvarlig å redusere noe mere. Dermed manglet det 3,5 mill. Vi gikk på nytt til Fylkeskommunen og fikk positivt vedtak på nye 1,5 mill i investeringsstøtte. Når kommunen økte bidraget med 2 mill var prosjektet fullfinansiert og igangsettingsvedtaket ble gjort i Rindal kommunestyre i mars 2012. Vi fortsatte også dialogen med departementet og i statsbudsjettet for 2014 er Nordmøre Museum tilført 800 000 kroner i økte driftsmidler, øremerket Rindal skimuseum. Stor takk til Møre og Romsdal fylkeskommune og Kulturdepartementet for store og avgjørende bidrag i spleiselaget! Vi er helt avhengige av både investeringsmidlene og driftsmidlene. Jeg har tidligere sagt at vi aldri kan si opp en sykepleier og tilsette en skimaker. Og nå er ikke det nødvendig. Vi har fått på plass et godt driftsopplegg og et godt driftsbudsjett. Byggeregnskapet er ikke avsluttet, men jeg har forberedt kommunestyret på noe overskridelse. Men kinderegget er en realitet, vi har fått fjøs på tunet og vi har fått skimuseum!

Litt om bygningene.

Jeg tillater meg å sitere Inger Anne i sin omtale av romfordelingen i et gammelt fjøs. Uværet kommer oftest fra vest her i Rindal, derfor ble det mest verdifulle plassert i østenden av bygget. Der var kornlåven og heststallen. De andre husdyrene som ku, sau og gris, og høylåven, fulgte på mot vest. Helt på vestenden var vedskjulet. Der har vi i dag plassert kafeen og gjestene våre. Det er gjort en fantastisk jobb med gammeldelen. Jon Bojer Godal, Arild Bjarkø, Husåsnotra i Halsa og lokale håndverkere fra Rindalshytter har vært sentrale. I de midtre husdyrrommene var det veldig mye råttent og mange stokker måtte skiftes ut. Jeg må nok innrømme at ordføreren gikk rundt på tunet og brummet om at det ikke var nyfjøs vi skulle sette opp. Men alle de nye stokkene har allerede grånet og fått en naturlig farge. Gjenreisingen av gammelfjøset og sammenbyggingen gjorde det krevende å gi anbud, byggeprosessen har vært krevende og det kan bli krevende for lederen i byggekomiteen å forsvare byggeregnskapet i kommunestyret. Mye usikkerhet underveis og mange uforutsatte ting å ta hensyn til. Men dette glemmer vi i dag. Vi beundrer et fantastisk flott resultat og er Arild Bjarkø evig takknemlig for jobben som er gjort. Vi skal helle ikke glemme nydelen. Det var litt fram og tilbake med hensyn til bruk av massivtre. I dag er vi glad for at det ble valgt. Massivtreelementene i nybygget består av krysslimte elementer der den synlige overflaten av massivtreet vises innvendig. Utvendig er det kledd med isolasjon og Kebony kledning. En helt ny byggemåte i dalføret og for Vibo entreprenører. Veldig mange omtaler bygget som helhet som det fineste huset i bygda, men jeg har nok også hørt det motsatte.

Hvorfor skimuseum i Rindal?

Ja, det er selvsagt for noen av oss, andre har vært og er tvilende, mens noen har vært sterkt i mot dette prosjektet. Det er ikke så unaturlig, men jeg er glad for at et nesten enstemmig kommunestyre stilte seg bak igangsettingsvedtaket. Naturen vår, bosettingsmønsteret og ikke minst en lang og snørik vinter har ført til at skia har vært mye brukt. Og skiene ble laget på kjøkkenbenk og på støgguloft rundt om på de fleste garder, i alle fall i de fleste grender. Og hva var alternativet? Konkurranseidretten kom i gang sist på 1800-tallet, rindalingene hengte seg på og allerede i 1928 fikk vi den første OL-deltakeren. John Røen startet på 5-mila. Det første store 10-året for skiidretten i Rindal var 1930-åra. Mange deltok, men vi kan trygt trekke fram 3 navn. Sigurd Røen, Magnar Fosseide og Thorvald Heggem. Sigurd ble dobbelt verdensmester, Magnar ble norgesmester, satte bakkerekord i Holmenkollen og tok VM-bronse. Alle tre har medaljer i NM, til sammen 7 kongepokaler og topplasseringer i Holmenkollen. Det meste i kombinert, men også i spesielt langrenn. Den tyske vintersportsuka ble arrangert årlig på 30-tallet. De beste i Europa deltok her, det kan nok sammenlignes med et World cup arrangement i dag. Dette ble av spesielle årsaker et prestisjearrangement og Hitlers ærespris ble satt opp til vinneren av kombinert. Denne prisen ble vunnet av en romundstadbygg to år på rad. Sigurd i 1937 og Thorvald i 1938. Ganske spesielt! Det neste store 10-året ble 1950-tallet. To toppresultater. Edvin Landsem norgesmester på 5-mila i 1951 og sølvmedalje til Mikal Kirkholt i 3x10 km stafett i OL 1952. Men mange flere hevdet seg i norgeseliten og tok utallige NM medaljer og flotte resultater for øvrig. I tillegg til de to nevnte har Per Landsem, Magnar Ingebrigtsli, Tore Bjørnstad, Reidar Helgetun, Jon Landsem og Jon Elshaug (klubbstafett for Troll) tatt medalje i NM. Edvin hadde den lengste og beste karrieren med start i 2 VM og 2 OL. Og rekrutteringen har vært god hele veien med topplasseringer i juniorklassen fra 50-tallet og fram til i dag. Noen navn allerede nevnt, i tillegg Odd Landsem og Johan Landsem (nm mester junior), Nils Bjørnstad, Sigmund Røen, Harald Solvik, det er Bakken, Krangnes og Langli, Bolme, flere Landsemnavn, Sæther, Grøseth og Hol Moholdt. I dag bla Løfald, Svinsås og Norli.

I tillegg har vi skiproduksjonen. Som sagt, mye lokal produksjon. De første «kjøpskia» brukt i konkurranser hadde antakelig Jon Røen. Etter et veddemål ble broren Sigurd eier av dette paret. Skia var kjøpt hos Johansen og Nielsen sportshandel i Oslo. Even Landsem var aktiv skiløper og starta produksjon av ski sist på 40-tallet. Dette utviklet seg til stor industri og rundt 1980 produserte Landsem skifabrikk ca 70 000 par ski. De fleste norgesmestre og landslagsløpere gikk på Landsemski på 50, 60 og langt utpå 70-tallet. Edvin Landsem og Magnar Estenstad ble norgesmestre på 50-tallet, Gjermund Eggen tredobbelt verdensmester i 1966, Ole Ellefsæther og Harald Grønningen, begge dobbelt OL-mestere i 1968, Magne Myrmo den siste verdensmester på treski i 1974 og Oddvar Brå dobbelt verdensmester i 1982. Ei fantastisk historie som dere kan bli bedre kjent med i dag.  I tillegg hadde vi Haltli ski (senere Rindalsski) og Troll-Ski.  I 1979 ble det totalt produsert ca 100 000 par ski i Rindal og nærmere 100 personer var sysselsatt i skiindustrien. Da skjønner vi at dette også er en sentral del av industrihistoria i bygda vår.

Vi hadde en ide, ei historie og et bygg, men det er selvfølgelig ikke nok for å presentere et nytt museum. Vi hadde også behov for profesjonell hjelp til å sette opp utstillingene. Hybris A/S ble valgt og Sølvi Barber har vært til uunnværlig hjelp i dette arbeidet. Hybris har satt opp ei fast utstilling i kjelleren basert på vinternaturen vår, pionerene, representert ved Sigurd Røen og grunderen Even Landsem.. Det er også et eget rom med gamle skimaskiner. Det er også 70 minutter med film på tre skjermer. Noen gamle filmer, men det meste fra opptakene våren 2013. Vi var heldige med været i de dagene disse opptakene ble tatt og rindalssamfunnet viste seg også fra sin beste side på andre måter. Filmteamet var mektig imponert over dugnadsånden vår. Folk stilte opp og ble organisert på en utmerket måte av Harald Solvik. Filmene inneholder også historisk interessante intervju med bla Harald Grønningen, Magne Myrmo og Oddvar Brå. De to sistnevnte forteller bla sin opplevelse av glassfiberrevolusjonen i 1974. Dere finner også en I-pad på en vegg som viser filmen «en ski blir til», et opptak fra Landsemfabrikken i 1979. Det kommer også en berøringsskjerm. (ikke på plass i dag). Der kan alt mulig legges inn, bla gamle resultatlister. Hvilken plassering fikk Sigurd i Holmenkollen i 1938? Og Edvin på 3-mila i 1955? Byggeprosessen er dokumentert i bilder og kan vises og Arild har skrevet alt som har skjedd med Heggemsfjøset fra nedtakinga starta. Nesten bare fantasien setter begrensninger på hva som kan legges inn. Det kommer flere premier, mere skihistorie og andre fortellinger om 1 år, om 2 år og om 5 år. Rindal Sparebank overrakte i går en gave på 250 000 som skal brukes til de skiftende utstillingene i åra framover. Det må videreutvikles og fornyes, bla for at dere skal komme igjen og igjen.

Ulike interesser skal ivaretas og flere generasjoner skal trives i museet vårt. Vi skal drive et moderne museum, vi skal formidle, forvalte, forske og fornye. Alle gjenstander skal registreres og vi må ivareta sikkerheten. Jeg har snakket om planer, om byggeperiode og oppsetting av fastutstilling. Men du verden så mye arbeid som har vært utført utover dette fram til helheten framstår som i dag. Kari Elin og Anne har brukt si arbeidstid og mye mer og venneforeningen har brukt av si fritid. Stor takk!

Tilslutt tilbake til kinderegget.

Vi har fått et komplett tun, et moderne museum, vi har tatt vare på fjøs og gardshistorie, på lafte og byggehistorie, på skiproduksjon og industrihistorie og på skiløperhistoria. I tillegg har vi fått en ny attraksjon i bygda vår som vi håper vil gjøre det enda mere attraktivt å besøke oss og ikke minst å bo her.

Igjen; gratulerer med dagen!

Rindal, 28. juni 2014.

Ola T Heggem