x1-_550x390

Stedsnavn av Harald Egil Folden

På ville veier?

Opprettet: 16. sep. 2012
Opprettet av: Elise Karlstrøm Bjørnstad
Børsetgrenda er blitt velsignet med et skilt hvor det står Bøludalsvegen. Jeg bor like i nærheten, men har aldri vært i Bøludalen. Bølludalen, derimot, har jeg hørt snakk om i over 60 år. I barndommen badet vi ofte i Bøllu, som vi kalte elva. Vi visste ikke at språkforskere og kartmakere gjennom tidene har skrevet både Bulu, Bullu og Bølu. Men vi klarte oss godt uten den kunnskapen når vi plasket i Bøllu en fin sommerdag.



Elever på barneskolen får høre om såkalte dra-ord og sprett-ord, dvs. ord med kort eller lang vokal, enkel eller dobbel konsonant. Etter regler og uttale blir det riktig å skrive for eksempel: Han fikk en ørefik. De som roter med konsonantene og presterer dette: Han fik en ørefikk, er på ville veier. I mine ører blir det en tilsvarende feil når det skrives Bøludalen og ikke Bølludalen. På atlas.no bruker de heldigvis Bøllu og Bølludalen. Det stemmer med den lokale uttalen. 

Andre veiskilt har også dukket opp i mitt nærområde. Jeg får ikke lenger kjøre om Bolme når jeg skal til butikken. Nei, da! Nå må jeg passere Bolmen for å komme til Sunna. Men det går greit. Navnekonsulentene vil bare vise oss at stedsnavn skal ha bestemt form. Som regel. Og det er vel de som er ekspertene på dette feltet.

 

På grensa mellom Eide og Gjemnes er det et majestetisk fjell som folk i området kaller Snøtind. På kartet heter det Snøtinden. Jeg har stått på den spisse toppen, og velger å kalle fjellet for Snøtind, selv om noen kommer med pekefingeren. Navnet Snøtind klinger mye mer spenstig enn Snøtinden. Det siste blir for tungt og lite spennende, etter min mening.



Til slutt nevner jeg Bjørnsledet i Folddalen. Sisteleddet i Bjørnsledet, led, betyr åpning i et gjerde (grindåpning). Vi ser restene etter en gammel torvutgard i nærheten. Problemet oppstår når ukjente kommer hit og ser navneskiltet på infotavla: Bjørnsledet. Hvordan uttales det? Eldre folk sier Bjønnslee, med trykk på siste e. Men det er det jo ikke alle som vet.



Det minner meg om noen fotturister som kom til Dønnynsetra i Folddalen. Setereier John lurte på hvor de kom fra. Karene sa de hadde startet fra Hullstoen (i Romundstadbygda). I Rindal sier vi Hølstoinn. Språklig sett var de på ville veier. I alle fall når det gjelder uttalen. Men de mistet neppe motet av den grunn.

Og selv mister jeg slett ikke styringa når jeg passerer Bolmen eller kjører en tur etter Bøludalsvegen. Det går utmerket. Vi får stole på at fagfolk, konsulenter og andre slags eksperter vet hva de holder på med. Heldigvis har de ikke laget regler og lover for hva vi kan tenke og mene.