Partene møtes til rettsmekling
Solveig Fosseide har fremsatt et erstatningskrav mot sin arbeidsgiver Rindal kommune for "urettmessige beskyldninger og annen utilbørlig opptreden" i forbindelse med en ansettelsesprosess i 2016. Rindal kommune er uenig i at det foreligger et erstatningsgrunnlag.
Stevningen ble sendt til Nordmøre tingrett 9. november 2018 fra Solveig Fosseides advokat Atle Melø. Her heter det blant annet:
"På vegne av Solveig Fosseide fremsettes krav om erstatning mot Rindal kommune for urettmessige beskyldninger og annen utilbørlig opptreden. Grunnlaget er at Fosseide sommeren 2016 ble beskyldt for å ha påført kommunen økonomisk tap som følge av en uforstandig ansettelsesprosess knyttet til en flyktningkonsulent i kommunen som hun ikke hadde ansvaret for, samt den behandlingen hun måtte tåle i kjølvannet av dette."
Erstatningskravet er beregnet til kr 1.113.686. Beløpet er hovedsaklig beregnet tapt arbeidsinntekt, etter at Fosseide så seg nødt til å slutte i jobben og gå over på AFP som følge av konflikten med arbeidsgiver.
I et brev av 15.11.2018 skriver KS-advokat Geir Winters dette svaret til advokat Atle Melø:
"Rindal kommune er blant annet uenig i at det foreligger et erstatningsgrunnlag, slik det er beskrevet i ditt søksmålsvarsel av 1.10.18."
All annen kommunikasjon mellom partene er unntatt offentlighet hos Rindal kommune.
Partene har nå blitt enige om å gå til rettsmekling. Dato for meklingen er satt til 14. mars i Nordmøre tingrett.
Kan ikke kommentere innholdet i saken
Ordfører i Rindal Ola T Heggem sier at han ikke kan kommentere innholdet i saken. Han bekrefter at det har vært dialog mellom partene, og at de har blitt enige om rettsmekling. Heggem sier at han er glad for at partene har blitt enige om å gå til rettsmekling. Han er også glad for at meklingen kan gjennomføres innen såpass kort tid.
Best å løse saker i minnelighet
Solveig Fosseides advokat Atle Melø bekrefter også at partene nå er positivt innstilt til mekling. Han sier at han generelt er tilhenger av å løse saker i minnelighet.
- Som regel er partene bedre tjent med å løse saker seg imellom, og ikke overlate det til retten, sier han.
Generelt om rettsmekling:
Rettsmekling blir vanligvis gjennomført av en dommer ved den retten saken er brakt inn for.
Rettsmekling kan også gjennomføres av en mekler utenom domstolen som inngår i rettens utvalg av eksterne meklere.
Dersom meklingen ikke fører til forlik, vil saken bli overført til en dommer som ikke har meklet.
Rettsmekleren vil ha taushetsplikt om alt som er kommet fram under meklingen; også overfor den dommeren som overtar saken.
Erfaringen med rettsmekling er god og forliksprosenten er høy i de sakene hvor rettsmekling har vært benyttet.
Rettsmekling bør som hovedregel foretas på et tidlig stadium av saken, normalt etter tilsvar.
Kort oppsummert kan bruk av rettsmekling ha følgende fordeler for partene:
- Tvisten vil kunne bli løst raskere og rimeligere enn ved dom.
- Rettsmekling foregår for lukkede dører og uten rettsmøte. Partene unngår derved den publisiteten som ordinær rettsbehandling vil kunne medføre.
- Rettsmekling kan bedre kommunikasjonen mellom partene og gi dem et bedre grunnlag for å finne løsninger og for et framtidig samarbeid.
- Rettsmekling gir mulighet for å finne fram til løsninger som er tilpasset partenes reelle behov og interesser, og gir muligheter for mer ”skreddersydde” løsninger.
- Om ikke (hele) tvisten blir løst ved mekling, vil meklingen i alle fall kunne bidra til å effektivisere saksforberedelsen og forenkle saken.