Pensjonisttilværelsen ble for kjedelig

- Det er superviktig å holde de små klinikkene åpne, de som ligger langt ute i "periferien", smiler hun.

Likte å jobbe med tannhelse

Hun forteller at hun vokste opp i Polen, og flyttet til Sverige da hun var 20 år gammel. Det var ganske tilfeldig at hun begynte å jobbe med tannhelse. Hun fikk jobb som tannpleieelev hos en privat tannlege i Linköping, og tok etter hvert utdannelse som tannsykepleier ved Birgittaskolan i Linköping.

- Jeg elsket å ambulere ved forskjellige klinikker. Jeg var vikar ved oral kirurgi og tannregulering på forskjellige klinikker i distriktet, og fikk mye erfaring gjennom det. Jeg fortsatte med utdanning som profylakse tannpleier ved Parodontologisk institutt i Malmö, og etter det kunne jeg ta imot egne pasienter. Det syntes jeg var gøy! Og når jeg assisterte tannlegen tenkte jeg at jeg kunne ha gjort jobben bedre.

Så søkte hun om permisjon i jobben for å begynne med studier. Hun ble utdannet som tannlege ved Universitetet i Göteborg. 

- I 3 uker hvert år deltok jeg på IADS- kongresser (International Assosiation of Dental Students), som ble arrangert blant annet i Puerto Rico i Mellom-Amerika, Israel, Helsinki og Singapore. Det var gøy! Odontologistudenter fra over førti land fra hele verden snakket med hverandre. Det var så givende å se på odontologien fra et bredere perspektiv.

Startet på en enmannsklinikk

Som ferdig tannlege flyttet hun til Ytterhogdal i Jämtland, og ble ansvarlig for en enmannsklinikk. Etter hvert startet hun med privat praksis i tillegg, og jobbet kvelder og helger for å ta unna de lange køene. Hun gjorde det enklere for folk å besøke tannlegen utenom vanlig arbeidstid.

Hun har hele tiden fokusert mye på videreutdanning, for det synes hun er viktig, ikke minst for den som jobber alene som tannlege ute på bygda. Hun har også allsidig erfaring, og er veldig glad i jobben sin. Når man jobber alene på et lite sted lærer man veldig mye. Man må kunne alt, i og med at man kommer borti mange forskjellige tilfeller, også dramatiske ting som bilulykker. Tannregulering har hun også jobbet mye med. 

- Man må ha lyst til å jobbe, og man må vite hva man gjør, da blir man ikke redd. Man må være modig, og forberedt på å ta konsekvensene av sine handlinger, for det gjør en sterkere, sier hun.

Å legge ned de små klinikkene er kortsiktig tenkning

Etter hvert begynte politikerne i Jämtland å rasjonalisere helsevirksomheten. De stengte mange små klinikker, blant annet den i Ytterhogdal. 

- Det likte jeg ikke. Jeg syntes det var kortsiktig tenking, sier Hanna Jonsson.

- Men så tenkte jeg at det var på tide å gjøre en endring i livet mitt. Jeg reiste til Emiratene på den Arabiske halvøy, og åpnet privat klinikk. Jeg jobbet der i over 10 år. Mannen min gikk bort, jeg kom tilbake til Sverige, og arbeidet der i noen år. 

Hun har to sønner. Den ene sønnen bor i Sverige og den andre i Norge, på Rudshøgda.

Pensjonisttilværelsen ble for kjedelig

Hun forteller et var moderne å ta ut tidlig pensjon i Sverige, så hun gjorde som mange andre, og ble pensjonist da hun var 61. Men det viste seg etter hvert å være feil valg. Det ble for kjedelig, syntes hun. 

Sønnen hennes oppfordret henne til å søke jobb i Norge. Da måtte hun søke autorisasjon fra norske myndigheter, og den prosessen tok sin tid. Men når hun først fikk autorisasjonen så varer den for sikkerhets skyld i 15 år. Hun smiler litt av at hun er autorisert tannlege til hun blir 80. Hun er 66 år gammel nå.

Nydelig i Rindal

I høst flyttet hun fra Ytterhoggdal til Rindal begynte i den nye jobben som tannlege her.

- Jeg trives godt på tannklinikken her sammen men Ragnhild. Stedet er nydelig. Det er relativt nær sjøen, med en nasjonalpark i sør. Man kan gå på tur i fjellet, føle duften av skogsvegetasjonen, se på sauer som tygger gress, se på edderkopper og sommerfugler og plukke sopp og tyttebær. Neste år skal jeg plukke multer også.

Hun har også lest litt om Rindals historie. Hun leser mye, og er en flittig bruker av biblioteket.

Hun forteller at hun er veldig lite materialistisk. For henne handler det ikke om å tjene penger, men det at hun elsker jobben sin.

Stort ansvar

Som eneste tannlege på et lite sted må man sørge for å følge opp hver enkelt pasient alene. Det er hun veldig bevisst på.

- Man må ta vare på hver enkelt pasient, og lære dem å ta vare på sine 28 tenner, og visdomstenner. Tennene skal vi jo helst bevare hele livet. Noen pasienter må man kanskje ta seg litt ekstra godt av, og noen ganger må man være tålmodig, men man når jo ofte fram med gode råd til slutt, smiler hun.

Et lite kultursjokk

Enda er hun ny i Rindal, og har ikke blitt kjent med så mange av pasientene. Men hun er så heldig å ha med seg Ragnhild Myklegard, som har jobbet på klinikken i mange år og kjenner pasientene. 

- Jeg kunne ikke klart meg uten Ragnhild. Hun kan alt, og hun veileder meg, også når det gjelder den lokale kulturen. Å komme til et nytt sted kan jo være som et lite kultursjokk.

Litt språkproblemer kan det være, særlig med eldre pasienter. Da er også Ragnhild god å ha. Men Hanna Jonsson snakker selv flere språk, blant annet arabisk, så hun kan kommunisere med mange pasienter som har annet enn norsk som morsmål. Hun er også godt i gang med å lære seg norsk. 

- Mange sier at de ikke vil bo på at lite sted der alle vet alt om alle. Men det er også mye positivt med det, og jeg synes at man skal fokusere på det som er positivt, sier hun.

- Bruk den lokale klinikken!

Til slutt vil hun komme med en viktig oppfordring til innbyggerne i Rindal. Det har gått rykter om at klinikken i Rindal står i fare for å bli stengt. Men hun forsikrer at Trøndelag fylkeskommune ikke har noen planer om å stenge klinikken. 

- Forutsetningen er jo at innbyggerne bruker den lokale klinikken, og ikke drar til Orkanger eller andre steder for å oppsøke tannlege! Det er viktig at folk bruker klinikken her, slik at det blir nok arbeid til en tannlege og en tannlegesekretær. Denne klinikken er godt innarbeidet av tannlege Kristine Ree, og Ragnhild og jeg skal jobbe for å bevare den høye kvaliteten, forsikrer hun.

Trollheimsportens utsendte måtte prøve tannlegestolen.