Pilgrimsvandring 2. pinsedag 2014

Været var usikkert, og opp « Kyrkjebakkan» opplevde vi både sol og regn – slik hverdagslivet også kan være.. Bakken er hard og krevende men med noen stopp underveis kom alle opp til Steinbua der vi hadde 1. rast. Einar Melling tok imot oss med flagget til topps, ild på grua og tente lys i alle kroker.. På bordet utenfor fant vi saft og kjeks – så det var ingen tvil om at  vi var velkomne!

Pilgrimene var i sin tid «hellige» og kunne hverken angripes eller avvises på sin ferd.  Det var grunn nok til å bli lyst fredløs. Ingen grunn til det her :-)

Fra rasteplassen tok vi med oss hver vår stein som skulle representere noe av det vi bar på i oss selv – slik som pilgrimene gjorde da de gikk over Dovrefjell. Steinen ble den gang lagt ned i en røys på toppen av «hardbakkan» - i allmannarøysen». Vi bar steinen med oss forbi « Hvilens vann» og  fortsatte i stillhet  til et kors på vårt høgste punkt. Der la vi steinene fra oss.                   

Underveis på turen fikk vi med oss pilegrimsinformasjon, bønner og sanger.        

Da vi kom til Ranessetra ble vi igjen tatt imot med ild på peisen og kaffe på «svartkjelen». Takk til dere som sto for den gledelige overraskelsen :-)               

Himmelen  formelig åpnet seg da vi ankom setra så det var godt å ha et sted å gå inn mens vi ventet på nye solstreif. Da kjelen var tom ruslet vi vider mot utsiktspunktet der vi skuer utover den vakre dalen og over til fjellene på andre siden. Vidar prest gjenga fra Martin Luther Kings kjente tale den siste dagen han levet. Han skuet også over til den andre siden – og var ikke redd.

Målet vårt var Ranes kirke og pilegrimsmesse, men først måtte vi teste knær og balanse i den bratte nedoverbakken. 

Takk til alle som deltok, og alle som gjorde rasteplassene til et sted der vi kjente oss møtt og ønsket velkommen!                                                                                          

« Må din vei komme deg i møte,

vinden alltid være bak din rygg,

solens lys leke på ditt kinn,

regnet falle vennlig mot din jord.

Og må Guds gode hånd verne om deg til vi møtes igjen»

Tekst: Kirsti Elise Hjørnevik

Foto: Marisa Forsaa