Ranessetra

500 meter over havet ligg den vakre Ranessetra med tre restaurerte, særegne seterhus i stein. Vi har fått bilder fra en tur opp dit den første augustdagen.
 


Den bratte Gammelseterlia er unnagjort. Utsikt mot Ranesgrenda, og på den andre sida av elva Tellesbø, Telstad og Mogstad.


De tre søskenbarna Solveig Østbø, Steinar Ranes og Ragnhild Løften. Per Ivar Østbø nærmest - og Surnadalsfjorden i bakgrunnen.
 
De tre husa på setra. Til venstre det restaurerte, 16 meter lange fjøset. I midten sjølve seterhuset, som var rast sammen da gjenoppbygginga starta for 10-15 år siden. Et møysommelig og imponerende arbeid som er utført! Siste
året det blei setra her, var i 1935.

En nydelig lørdag 1. august ved Ranessetra.

Kaffe i solveggen. På benken: Arne Ranes, Tor Asle Ranes, Solveig Østbø, Per Øiehaug og Svein Ivar  Ranes. I campingstolene: Steinar Ranes, Ragnhild Løften og Per Ivar Østbø. Og samojeden "Samo". Så vidt jeg forstår, er det Ranes-karene og "Per smed og murar" som har stått for gjenoppbygginga av seteranlegget.
 

Ljåen hadde vært framme på setervollen denne dagen, men de mange store, gulvakre perikum-tuene var spart.
Den to år gamle, forseggjorte gapahuken ved trimposten på toppen av
Gammelseterlia.


Steinar Ranes ved siden av en fem meter høy søyleeiner ved Gammelsetra (der
det knapt er spor av seteranlegg lenger). Knyktoppen i bakgrunnen.



En egen stemning i mosegrodd, bratt granskogli - nesten nede igjen.