Rapport fra sauefjøset 1

 I Todalen og i Surnadal er lamminga godt i gang allerede, mens vi her oppe i fjellbygda bare ligger  i startgropa enda. Men det er nok like før ballongen sprekker og vi er i gang, natt som dag.

Her oppi Ingebrigtslia lamma den første lørdag. Det var ei gjømmer som etter ultralyden skulle ha trillinger, resultat etter insminering med seminvær. Det så ut til å gå helt fint. Det første kom lett som ingen ting, et tekslam, sprek som en fole. Så kom de to neste, to værlam, like lett og nesten samtidig, men den ene så helt livløs ut.

LIVREDNING

Verken Respirot eller massasje så ut til å virke, derfor tenkte vi at no er det tid for å prøve det gamle rådet, som det er stor uenighet om virker, men dette var siste sjanse. Vi tok med lammet bort til vasken, la det på sementgolvet og tømte over det ei bøtte kaldt vatn. Denne gangen virka det i hvert fall! Lammet skvatt til som om det bråvåkna av en djup søvn, og så var både hjerte og lunger i gang!

Så begynte det å skjelve. Naturlig det, kalddusjen førte til stort varmetap. Så bar det til "sjukestua" for tørking og oppvarming. Her kom den gamle hårføneren til nytte igjen. Lammet ble massert og føna til det til slutt mest ligna på en nyfrisert puddel og ble døpt Ull.

Varm og tørr, men stod enda ikke på beina. Her måtte det råmjølk til! Vi inn i fjøset og mjølka en skvett av mora, men flaske med smokk ville han ikke drikke av. Så måtte vi finne fram magesonden. I tillegg til råmjølk fikk han også en porsjon Amigo, et pulver som du rører ut i vatn, og som er en "kvikkstart" for svakfødte lam.

Så bar det tilbake til mor og søsken, som da naturlig vis måtte bli Ulrik og Ulla. Snart var Ull på beina, men her måtte det litt tilskudd med kuråmjølk fra fryseren til utover dagen. Ull var dårlig til å finne spenen, kom bestandig sist i køen, og det skal godt gjøres at ei gjømre har nok mjølk til tre.  Her hadde vi nok skaffa oss et kopplam helt fra starten av, tenkte vi. Men neste morgen da vi kom med flaska, var han ikke særlig sulten. Hadde han funnet fram til "matfatet" på egen hånd?

NEDTUR

Ved middagstid da Svein kom innom fjøset lå det et dødt lam i garen. Han tenkte selvfølgelig at det var Ull. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at det var tekslammet som var dødt, det sprekeste av alle, og alt tyda på at mora hadde lagt seg på det og rett og slett ligget det ihjel!  Slikt hender, men helst når sauene ha små garer og i tillegg er slappe og medtatt etter en hard fødsel. Ingen av delene var tilfelle her. Så ubehøvelig!

Men det er vel ikke så enkelt for ei ung og uerfaren mor å plutselig få tre små kravlende småkryp rundt beina på seg og holde styr på hvor alle befinner seg til enhver tid, ikke minst når en skal legge seg nedpå litt. 

Hvorom allting er, Ull og Ulrik har det i hvert fall bra. Ull finner spenen på egen hånd. No slipper de å slåss om puppen, og vi slipper ekstraarbeid med kopplam, inntil videre...

TRILLINGER 

Mandag fikk vi igjen trillinger, lett og grei fødsel, og i går kveld lamma Gullet. Gullet er sauen til barnebarnet Sofie i Fredrikstad. Men eieren var dessverre ikke til stede ved fødselen i år. Vi får sende bilde. Gullet har hatt mange gullunger, og i år ble det to gulljenter og en gullgutt. - Og kom ikke og fortell meg at sauer ikke kjenner igjen folk! Når Sofie kommer og kliver opp i garen til Gullet er gjensynsgleden stor. Når Sofie klapper og koser med henne står Gullet som fjetra, løfter hodet, lukker øynene og bare nyter tilværelsen.

Kallen kaller! Det er visst lamming på gang igjen. Da er det vel bare å hoppe i kjeldressen.

Utenfor har de første krokusene dukka opp av jorda og i de tidlige morgentimene vakna vi av tranenes umiskjennelige trompetstøt. Da trenger vi ikke å stille vekkerklokka lenger! Da er det vår!

- Det er ei fin tid, dere! God påske på fjell og i fjøs!

Anne S.