Rapport fra sauefjøset 2

Nå er vi godt i gang med lamminga, faktisk er to tredjedeler overstått, men det går i ett både natt og dag.

 

Og vi erfarer hver dag både sannheta i utsagnet "ingen ting kjem tå sæ sjøl" og at "sorger og gleder de varndrer til hope". Hele tida må en være årvåken og passe på. Det skal så lite til før ting går galt. En får være både jordmor og ammehjelper, og ikke minst er det viktig å ta seg tid til å observere. Får alle lamma nok mat ? Er søyene friske og eter opp maten sin?

For mat må til skal det bli mjølk til lamma. Og alle lamma skal veies og isettes ikke bare ett men to øremerker.

 

74 tikser har lamma til no, og det er 168 lam som lever.

 

En sorgens dag var det en dag da ei tikse fikk tre lam. Det ene var dødfødt, det andre levde et par timer og det tredje levde et døgn. Det var samme historia i fjor med denne tiksa, så ho bør nok nyte sommeren 2009, for den blir definitivt hennes siste.

 

Men vi har også fått to firlingkull, der alle fire lamma går sammen med mora

uten tilleggsforing, og alle er friske og fornøyde. Her er ett av kulla på henholds-

vis 4,6- 4,4- 3,6 og 3,4 kg. Det blir 16 kg til sammen. Litt av ei bør!

 

Gråtiksa vår, Brille (født med "briller"), fikk tre grå/svarte lam i år. Brille var litt

medtatt og ustødig etter fødselen og kom i skade for å ligge ihjel ett av lamma

første natta. Her er barnebarna Sofie og Sivert kommet fra Fredrikstad på langhelg

for å være med på lamming. - Og grålamma er populære.

 

Sofie med ett av lamma til Brille, og brillene går tydeligvis i arv

 

Brille lamma forresten 29. april både i fjor og i år. I fjor hadde lamma hennes

nr. 117 og 118. I år: 116, 117 og 118. Godt treff!

 

Helt nyfødte trillinger i dag tidlig

Idyll i sola

 

En dag hadde vi besøk fra Meldal av søstrene Guro og Kristin Mogset. Guro

koste seg veldig med lamma

 

Lillesøster Kristin også

 

 

Og 3008, som hadde sååå stor mage hadde "bare"

tre lam, men det ene var dessverre dødfødt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og hvis du lurer på hvordan det går med han som var snau på rompa?

 

Sånn ser det ut no. Vi håper det snaue feltet "vokser sammen" etter hvert. Det ser nesten slik ut. Vi sprayer på spenespray og håper på det beste. Lammet  er iallfall i fin form, og ser ikke ut til å være hemma av handikappet.

 

 

 

 

 

 

Og på tur til og fra fjøset legger vi merke til at det livnar i lundar og lauvast i liene

rundt oss, og konstaterer at det dette er den aller tidligste og fineste våren ihvert-

fall siden 1970 da vi kom til Rindal

 

 Vakker og frisk morgen.

 

Dette bildet ble tatt fra verandaen da vi gikk av nattevakt søndag 3. mai kl. 06.00

 

 - Fortsatt ved godt mot og 36 tikser igjen,

 

 jordmor Anne