Rapport fra sauefjøset

I skrivende stund er 44 søyer ferdiglamma og vi har så langt fått 95 levendefødte lam. Og før onsdagen går over til torsdag, har vi vel runda 100,  kan det ligge an til. Det vil si at om lag en tredel er unnagjort. Med andre ord: Vi har enda mange våkenetter foran oss.

Einar på rømmen

Einar er vårens førstefødte. På min nattlige runde i 03-tida siste natt, oppdaga jeg at Einar var borte. Mora deler gare med ei anna søye, også med enkeltlam, og der var det bare to søyer og ett lam.

Det ble en del leiting, det var jo et åttitalls lam å leite mellom, før jeg til sist oppdaga han lenger bort i fjøset, der han  låg og sov i god ro bak ryggen til ei søye som ikke hadda lamma enda. Det ble et hjertelig gjensyn mellom mor og barn da han kom på rett plass igjen! 

Gjømmertrillinger

vil vi helst ikke ha. Ei gjømmer (gimre) er en ett års gammel sau som har lam for første gang, og da er det rikelig nok med to lam. Likevel hender det at de har tre, som med 9046. Ho lamma flere dager for tidlig også, og nedkom med tre bittesmå tikslam som kvar veide 2 kg. Men de er spreke og livskraftige, mora snill og omsorgsfull, og de deler søsterlig på de to spenene.

Viltre, små gjjømmertrillinger

Firlinger

Så langt har to søyer fått  firlinger. I det første kullet var den fjerde født med et vanskapt kjeveparti og måtte avlives.

Det andre firlingkullet kom 7077 med; fire velskapte lam på henholdsvis 4,6 - 4,2 -4,2-og 3,6 kg. Det blir 16,6 kg til sammen! Litt av ei bør! Fire er minst en for mye, så vi satsa på å få adoptert bort den minste, da ei anna søye fikk en sværing av et enkleltlam som kom baklengs til verden og døde etter kort tid. Men ho var slett ikke så lett å lure, og avviste lammet totalt.

Så prøvde vi å gi det videre til ei anna søye som fikk bare ett lam. Ho gjør også tydelig forskjell på sitt eget og det adopterte, så det spørs om han ikke ender opp som  kopplam.

"Å, jeg strever så med mine små, du!"

 Livredning

Av og til blir det lagt ned mye arbeid for å holde liv i svakfødte lam. Ofte dør de til tross for iherdig innsats, men noen ganger har vi igjen for strevet. Som med nr. 26, som var svært slapp etter en hard fødsel, og ikke kom seg på beina.

Vi prøvde å mjølke mora og gi han med flaske, - forgjeves. Så ble det fôring med magesonde. Han ble etter kvart kald, og da vi tok han ut og målte temperaturen, var den nede i 33,8 grader. Hårføner ble redninga, og to barnebarn deltok aktivt og interessert med både føning og massering.

Da temperaturen var kommet opp imot 36 grader og han igen hadde blitt sondefôra med Amigo energitilskudd, ble han lagt tilbake til mora. Så langt, så bra, men dagen etter fikk han diaré. Da gikk vi over til druesukkerblanding, fremdeles med sonde, og ZooLac. Vi hadde nesten gitt opp, da han tredje dagen begynte, under over alle under, å suge av tåteflaska!

                                                                              Nr 26 koser seg i midten

No er han frisk og rask, men er og blir kopplam  og blir nok heime i sommer.

Sånn går no dagan....

                                                                                                          I suefjøset: Jordmor Anne